Salmene 139

¹ Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg.

¹ O LORD, You have searched me and known me.

² Du vet når jeg setter meg ned og når jeg reiser meg;
Du forstår mine tanker langt borte fra.

² You know when I sit and when I rise; You understand my thoughts from afar.

³ Du gransker min sti og mitt leie,
Og er fortrolig med alle mine veier.

³ You search out my path and my lying down; You are aware of all my ways.

⁴ Før et ord er på min tunge,
Se, Herre, Du vet det fullt ut.

⁴ Even before a word is on my tongue, You know all about it, O LORD.

⁵ Du omgir meg bakfra og forfra,
Og legger Din hånd på meg.

⁵ You hem me in behind and before; You have laid Your hand upon me.

⁶ Slik kunnskap er for underfull for meg;
Den er så høy at jeg ikke kan fatte den.

⁶ Such knowledge is too wonderful for me, too lofty for me to attain.

⁷ Hvor kan jeg gå fra Din Ånd?
Eller hvor kan jeg flykte fra Ditt nærvær?

⁷ Where can I go to escape Your Spirit? Where can I flee from Your presence?

⁸ Om jeg stiger opp til himmelen, er Du der;
Om jeg legger meg i dypet, er Du der.

⁸ If I ascend to the heavens, You are there; if I make my bed in Sheol, You are there.

⁹ Om jeg tar morgenrødens vinger,
Og bor ved havets ytterste grense,

⁹ If I rise on the wings of the dawn, if I settle by the farthest sea,

¹⁰ Selv der skal Din hånd lede meg,
Og Din høyre hånd holde meg fast.

¹⁰ even there Your hand will guide me; Your right hand will hold me fast.

¹¹ Om jeg sier: "Sannelig, mørket skal dekke meg,
Og lyset omkring meg bli natt,"

¹¹ If I say, “Surely the darkness will hide me, and the light become night around me”—

¹² Selv mørket er ikke mørkt for Deg,
Og natten lyser som dagen.
Mørket og lyset er like for Deg.

¹² even the darkness is not dark to You, but the night shines like the day, for darkness is as light to You.

¹³ For Du dannet mine innvoller;
Du vevde meg sammen i min mors liv.

¹³ For You formed my inmost being; You knit me together in my mother’s womb.

¹⁴ Jeg vil takke Deg, for jeg er skremmende og underfullt laget;
Underfulle er Dine verk,
Og min sjel vet det så vel.

¹⁴ I praise You, for I am fearfully and wonderfully made. Marvelous are Your works, and I know this very well.

¹⁵ Mine ben var ikke skjult for Deg
Da jeg ble dannet i det skjulte,
Og kunstferdig formet i jordens dyp.

¹⁵ My frame was not hidden from You when I was made in secret, when I was woven together in the depths of the earth.

¹⁶ Dine øyne så meg da jeg var et foster;
Og i Din bok var de alle skrevet
De dager som var fastsatt for meg,
Da ingen av dem ennå var kommet.

¹⁶ Your eyes saw my unformed body; all my days were written in Your book and ordained for me before one of them came to be.

¹⁷ Hvor dyrebare er Dine tanker for meg, Gud!
Hvor stor er summen av dem!

¹⁷ How precious to me are Your thoughts, O God, how vast is their sum!

¹⁸ Om jeg skulle telle dem, ville de overgå sandkornene.
Når jeg våkner, er jeg fortsatt hos Deg.

¹⁸ If I were to count them, they would outnumber the grains of sand; and when I awake, I am still with You.

¹⁹ Om Du bare ville drepe de onde, Gud;
Gå bort fra meg, dere blodtørstige menn.

¹⁹ O God, that You would slay the wicked— away from me, you bloodthirsty men—

²⁰ For de taler mot Deg med ondskap,
Og Dine motstandere misbruker Ditt navn.

²⁰ who speak of You deceitfully; Your enemies take Your name in vain.

²¹ Hater jeg ikke dem som hater Deg, Herre?
Og forakter jeg ikke dem som reiser seg mot Deg?

²¹ Do I not hate those who hate You, O LORD, and detest those who rise against You?

²² Jeg hater dem med fullkommen hat;
De har blitt mine fiender.

²² I hate them with perfect hatred; I count them as my enemies.

²³ Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte;
Prøv meg og kjenn mine urolige tanker;

²³ Search me, O God, and know my heart; test me and know my concerns.

²⁴ Og se om jeg er på en krenkende vei,
Og led meg på den evige vei.

²⁴ See if there is any offensive way in me; lead me in the way everlasting.