Job 15

¹ Da talte Elifas fra Teman: ² "Skal en vis person svare med tomme ideer,
og fylle seg selv med den varme østavinden? ³ Skal de engasjere seg i fruktesløs prat,
med ord som ikke gir noen nytte? ⁴ Du reduserer virkelig ærefrykt
og hindrer meditasjon foran Gud. ⁵ Din urett leder din tale,
og du velger de listiges tunge. ⁶ Din egen munn dømmer deg, ikke jeg;
dine egne lepper vitner mot deg. ⁷ "Var du det første mennesket som noen gang ble født?
Ble du brakt frem før fjellene? ⁸ Lytter du til Guds hemmelige råd?
Krever du eksklusiv visdom? ⁹ Hva vet du som vi ikke vet?
Hvilke innsikter har du som vi mangler? ¹⁰ De gråhårede og de gamle er blant oss,
eldre enn din far. ¹¹ Er Guds trøst for liten for deg,
eller det milde ordet som ble talt til deg? ¹² Hvorfor leder ditt hjerte deg på avveie,
og hvorfor blinker dine øyne, ¹³ så du vender din ånd mot Gud
og uttaler slike ord? ¹⁴ Hva er mennesket, at de kunne være rene,
eller de som er født av en kvinne, at de kunne være rettferdige? ¹⁵ Hvis Han ikke stoler på sine hellige,
og selv himlene ikke er rene i Hans øyne, ¹⁶ hvor mye mindre dødelige, som er onde og korrupte,
som drikker urett som vann! ¹⁷ "Hør på meg, så skal jeg forklare;
jeg vil erklære hva jeg har observert, ¹⁸ hva de vise har proklamert,
og ikke skjult fra sine forfedre, ¹⁹ til hvem alene landet ble gitt
da ingen fremmed passerte blant dem: ²⁰ Den onde personen lider pine alle sine dager,
og årene reservert for de hensynsløse er begrenset. ²¹ Skremmende lyder fyller hans ører;
når han er i fred, angriper røvere ham. ²² Han forventer ikke frihet fra mørket;
han er merket for sverdet. ²³ Han vandrer etter mat og sier: 'Hvor er det?'
Han vet at mørkets dag er nær. ²⁴ Nød og angst skremmer ham;
de overmanner ham som en konge klar for kamp, ²⁵ fordi han har strukket ut sin hånd mot Gud,
og vist arroganse mot Den Allmektige. ²⁶ Han angriper trassig Ham med et tykt, sterkt skjold. ²⁷ Selv om hans ansikt er dekket av fett
og hans midje er full av kjøtt, ²⁸ skal han bo i øde byer,
i hus ingen bor i,
bestemt til å bli ruiner. ²⁹ Han vil ikke forbli rik, og hans rikdom vil ikke vare;
hans eiendeler vil ikke spre seg over landet. ³⁰ Han vil ikke finne tilflukt fra mørket;
en flamme vil visne hans skudd,
og Guds munns pust vil bære ham bort. ³¹ La ham ikke bedra seg selv
ved å stole på tomhet, for han vil ikke få noe igjen. ³² Det vil bli oppfylt før hans tid,
og hans grener vil ikke blomstre. ³³ Han vil være som en vinranke strippet for sine umodne druer,
som et oliventre som mister sine blomster. ³⁴ For selskapet av gudløse er ufruktbart,
og ild fortærer teltene til dem som elsker bestikkelser. ³⁵ De unnfanger trøbbel og føder urett;
deres sinn forbereder bedrag."