2. Korinterbrev 1

¹ Fra Paulus, en apostel av Kristus Jesus ved Guds vilje, og vår bror Timoteus, til Guds menighet i Korint, sammen med alle de hellige i hele Akaia: ² Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. ³ Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den barmhjertige Far og all trøsts Gud, ⁴ som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv får av Gud. ⁵ For likesom Kristi lidelser kommer rikelig over oss, så er også vår trøst rikelig ved Kristus. ⁶ Men om vi er i trengsel, så er det til trøst og frelse for dere; eller om vi blir trøstet, så er det til trøst for dere, som virker at dere tålmodig holder ut de samme lidelser som vi også lider; ⁷ Og vårt håp for dere er urokkelig, fordi vi vet at likesom dere har del i lidelsene, så har dere også del i trøsten. ⁸ For vi vil ikke, brødre og søstre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi opplevde i Asia, hvor vi ble overmåte tynget utover vår evne, så vi endog mistet håpet om å beholde livet. ⁹ Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde; ¹⁰ Han som fridde oss fra en så stor dødsfare, og som vil fri oss; til Ham har vi satt vårt håp, og Han vil enda fri oss, ¹¹ hvis dere også hjelper til med bønn for oss, så mange kan takke på våre vegne for den nåde vi har fått ved mange menneskers bønner. ¹² For vår ros er dette, vårt samvittighets vitnesbyrd, at vi har oppført oss i verden, og særlig mot dere, i hellighet og guddommelig oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i Guds nåde. ¹³ For vi skriver ikke annet til dere enn det dere leser og forstår, og jeg håper dere vil forstå fullt ut, ¹⁴ slik som dere også delvis har forstått oss, at vi er deres ros, likesom dere også er vår, på vår Herre Jesu dag. ¹⁵ I denne tillit ville jeg først komme til dere, for at dere skulle få en dobbelt glede; ¹⁶ nemlig å dra forbi dere til Makedonia, og igjen fra Makedonia komme til dere, og av dere bli hjulpet på min reise til Judea. ¹⁷ Var jeg da ubesluttsom da jeg ville gjøre dette? Eller planlegger jeg det jeg planlegger etter kjødet, så det hos meg skulle være både "Ja, ja" og "Nei, nei"? ¹⁸ Men Gud er trofast, vårt ord til dere er ikke "Ja og nei." ¹⁹ For Guds Sønn, Kristus Jesus, som ble forkynt blant dere av oss—av meg og Silvanus og Timoteus—var ikke "Ja og nei," men i Ham er det blitt "Ja." ²⁰ For så mange som Guds løfter er, i Ham er de "Ja"; derfor sier vi også ved Ham vårt "Amen" til Guds ære. ²¹ Det er Gud som stadfester både oss og dere i Kristus, og som har salvet oss, ²² Han som også satte sitt segl på oss og ga oss Ånden som pant i våre hjerter. ²³ Men jeg kaller Gud til vitne, at det var for å spare dere at jeg ikke kom tilbake til Korint. ²⁴ Ikke at vi har herredømme over deres tro, men vi arbeider med dere for deres glede; for i troen står dere faste.