2. Korinterbrev 1,9

⁷ Og vårt håp for dere er urokkelig, fordi vi vet at likesom dere har del i lidelsene, så har dere også del i trøsten.

⁸ For vi vil ikke, brødre og søstre, at dere skal være uvitende om den trengsel vi opplevde i Asia, hvor vi ble overmåte tynget utover vår evne, så vi endog mistet håpet om å beholde livet.

Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde;

¹⁰ Han som fridde oss fra en så stor dødsfare, og som vil fri oss; til Ham har vi satt vårt håp, og Han vil enda fri oss,

¹¹ hvis dere også hjelper til med bønn for oss, så mange kan takke på våre vegne for den nåde vi har fått ved mange menneskers bønner.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: ja, vi hadde oppgjort med oss selv at vi måtte dø, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som vekker opp de døde,
OTB: Ja, vi hadde i oss selv fått dødsdommen, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud, som oppvekker de døde;
B1930: ja, vi hadde opgjort med oss selv at vi måtte dø, forat vi ikke skulde sette vår lit til oss selv, men til Gud, som opvekker de døde,

BSB: Indeed, we felt we were under the sentence of death, in order that we would not trust in ourselves, but in God, who raises the dead.
KJV: But we had the sentence of death in ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God which raiseth the dead:
WEB: Yes, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raises the dead,
ASV: yea, we ourselves have had the sentence of death within ourselves, that we should not trust in ourselves, but in God who raiseth the dead:
DARBY: But we ourselves had the sentence of death in ourselves, that we should not have our trust in ourselves, but in God who raises the dead;
BLB: But we have had in ourselves the sentence of death, so that we should not be trusting in ourselves, but in God, the One raising the dead,

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

2. Korinterbrev 3,5
Ikke at vi er tilstrekkelige i oss selv til å hevde noe som kommer fra oss, men vår tilstrekkelighet er fra Gud,
Les i sammenheng
2. Korinterbrev 4,7
Men vi har denne skatten i leirkar, så den overveldende storhet av kraften kan være av Gud og ikke fra oss selv;
Les i sammenheng
Hebreerne 11,19
Han tenkte at Gud kunne oppreise de døde, og billedlig talt fikk han ham tilbake.
Les i sammenheng
2. Korinterbrev 12,7–10
På grunn av åpenbaringenes ekstraordinære storhet, for å hindre meg fra å bli hovmodig, ble en torn i kjødet gitt meg, en Satans engel for å plage meg—for å hindre meg fra å bli hovmodig!
Les i sammenheng
Romerne 4,17–25
Som det er skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag." Han er vår far i Guds øyne, i Ham som han trodde på—Gud som gir liv til de døde og kaller på ting som ikke eksisterer.
Les i sammenheng
Job 40,14
Da vil jeg erkjenne for deg
at din egen høyre hånd kan redde deg.
Les i sammenheng
Salmene 44,5–7
Ved Deg skal vi drive tilbake våre motstandere;
I Ditt navn skal vi overvinne dem som reiser seg mot oss.
Les i sammenheng
Esekiel 37,1–14
Herrens hånd var over meg, og Han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg midt i en dal; den var full av ben.
Les i sammenheng