1. Krønikebok 21

¹ Satan reiste seg mot Israel
og oppfordret David til å telle folket i Israel. ² Så sa David til Joab og til lederne for folket:
"Gå, tell Israel fra Beersheba til Dan,
og bring meg en rapport, så jeg kan vite deres antall." ³ Men Joab sa:
"Måtte Herren legge til sitt folk hundre ganger så mange som de er!
Men, min herre kongen, er de ikke alle min herres tjenere?
Hvorfor søker min herre dette?
Hvorfor skulle han bringe skyld over Israel?" ⁴ Likevel, kongens ord seiret over Joab.
Så Joab dro av sted og gikk gjennom hele Israel,
og kom til Jerusalem. ⁵ Joab ga tallet på folketellingen av hele folket til David.
Og hele Israel var 1 100 000 menn som dro sverd,
og Juda var 470 000 menn som dro sverd. ⁶ Men han talte ikke Levi og Benjamin blant dem,
fordi kongens befaling var avskyelig for Joab. ⁷ Gud var misfornøyd med denne handlingen,
så Han brakte trøbbel over Israel. ⁸ Da sa David til Gud:
"Jeg har syndet stort ved å gjøre dette.
Men nå, vær så snill å tilgi din tjeners skyld,
for jeg har handlet meget uklokt." ⁹ Herren ga da en beskjed til Gad, Davids seer, ¹⁰ "Gå og tal til David, og si:
'Dette er hva Herren sier:
Jeg tilbyr deg tre ting;
velg for deg selv en av dem, som jeg vil gjøre mot deg.'" ¹¹ Så kom Gad til David og sa til ham:
"Dette er hva Herren sier: ¹² 'Velg for deg selv:
enten tre år med hungersnød,
eller tre måneder å bli feid bort foran dine fiender,
mens dine fienders sverd overmanner deg,
eller tre dager med Herrens sverd,
en pest i landet,
og Herrens engel som ødelegger over hele Israels område.'
Nå bestem hva svar jeg skal bringe tilbake til Ham som sendte meg." ¹³ David sa til Gad:
"Jeg er i stor nød;
la meg falle i Herrens hender,
for Hans barmhjertighet er meget stor.
Men la meg ikke falle i menneskers hender." ¹⁴ Så sendte Herren en pest over Israel,
og sytti tusen menn av Israel falt. ¹⁵ Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det;
men da han var i ferd med å ødelegge det,
så Herren og angret ulykken,
og sa til ødeleggelsesengelen:
"Det er nok; nå slapp av din hånd."
Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten. ¹⁶ Da løftet David sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen,
med sitt dragede sverd i hånden, strukket ut over Jerusalem.
Og David og de eldste, dekket med sekkestrie, falt på sine ansikter. ¹⁷ David sa til Gud:
"Var det ikke jeg som befalte å telle folket?
Sannelig, jeg er den som har syndet og gjort meget ondt,
men disse fårene, hva har de gjort?
Herre min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus,
men ikke mot ditt folk, så det ikke blir en pest blant dem." ¹⁸ Da instruerte Herrens engel Gad til å fortelle David
at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten. ¹⁹ Så gikk David opp etter Gads instruksjon,
som han talte i Herrens navn. ²⁰ Ornan snudde seg og så engelen,
og hans fire sønner som var med ham gjemte seg.
Ornan tresket hvete. ²¹ Da David nærmet seg Ornan,
så Ornan David,
og gikk ut fra treskeplassen,
og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden. ²² Da sa David til Ornan:
"Gi meg stedet for treskeplassen,
så jeg kan bygge et alter for Herren på den;
gi det til meg for full pris,
så pesten kan bli stanset fra folket." ²³ Men Ornan sa til David:
"Ta det for deg selv;
og måtte min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne.
Se, jeg vil gi oksene til brennoffer,
treskesledene til ved,
og hveten til grødeoffer; jeg vil gi alt." ²⁴ Men kong David sa til Ornan:
"Nei, men jeg vil kjøpe det for full pris;
for jeg vil ikke ta det som er ditt for Herren,
heller ikke ofre et brennoffer som ikke koster meg noe." ²⁵ Så betalte David Ornan seks hundre sekel gull etter vekt for å kjøpe stedet. ²⁶ Da bygde David et alter for Herren der,
og ofret brennoffer og fredsoffer.
Han kalte på Herren, og Han svarte ham med ild fra himmelen på brennofferalteret. ²⁷ Da befalte Herren engelen,
og han la sitt sverd tilbake i sliren. ²⁸ Da David innså at Herren hadde svart ham ved treskeplassen til Ornan jebusitten,
ofret han der. ²⁹ På den tiden var Herrens tabernakel, konstruert av Moses i ørkenen, sammen med brennofferalteret, plassert på den høye plassen i Gibeon. ³⁰ Men David var ute av stand til å gå foran den for å søke Gud,
fordi han var redd for Herrens engels sverd.