Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

1. Krønikebok 21,17

David
YdmykhetOmvendelseTjenesteBønn

15 Og Gud sendte en engel til Jerusalem for å ødelegge det;
men da han var i ferd med å ødelegge det,
så Herren og angret ulykken,
og sa til ødeleggelsesengelen:
"Det er nok; nå slapp av din hånd."
Og Herrens engel sto ved treskeplassen til Ornan jebusitten.

16 Da løftet David sine øyne og så Herrens engel stå mellom jorden og himmelen,
med sitt dragede sverd i hånden, strukket ut over Jerusalem.
Og David og de eldste, dekket med sekkestrie, falt på sine ansikter.

David sa til Gud:
"Var det ikke jeg som befalte å telle folket?
Sannelig, jeg er den som har syndet og gjort meget ondt,
men disse fårene, hva har de gjort?
Herre min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus,
men ikke mot ditt folk, så det ikke blir en pest blant dem."

18 Da instruerte Herrens engel Gad til å fortelle David
at han skulle gå opp og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan jebusitten.

19 Så gikk David opp etter Gads instruksjon,
som han talte i Herrens navn.

Les hele kapitlet

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som befalte at folket skulle telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min flokk, hva har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over meg og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!
OTB
David sa til Gud:
"Var det ikke jeg som befalte å telle folket?
Sannelig, jeg er den som har syndet og gjort meget ondt,
men disse fårene, hva har de gjort?
Herre min Gud, la din hånd være mot meg og min fars hus,
men ikke mot ditt folk, så det ikke blir en pest blant dem."
B1930
Og David sa til Gud: Var det ikke jeg som bød at folket skulde telles? Det er jeg som har syndet og gjort ille; men denne min hjord, hvad har de gjort? Herre min Gud, la heller din hånd komme over mig og over min fars hus, men ikke over ditt folk, så det blir hjemsøkt!
BSB
And David said to God, “Was it not I who gave the order to count the people? I am the one who has sinned and acted wickedly. But these sheep, what have they done? O LORD my God, please let Your hand fall upon me and my father’s house, but do not let this plague remain upon Your people.”
KJV
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done evil indeed; but as for these sheep, what have they done? let thine hand, I pray thee, O LORD my God, be on me, and on my father’s house; but not on thy people, that they should be plagued.
WEB
David said to God, “Isn’t it I who commanded the people to be counted? It is even I who have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? Please let your hand, O LORD my God, be against me and against my father’s house; but not against your people, that they should be plagued.”
ASV
And David said unto God, Is it not I that commanded the people to be numbered? even I it is that have sinned and done very wickedly; but these sheep, what have they done? let thy hand, I pray thee, O Jehovah my God, be against me, and against my father`s house; but not against thy people, that they should be plagued.
DARBY
And David said to God, Is it not I that commanded the people to be numbered? It is I that have sinned and done evil; but these sheep, what have they done? Let thy hand, I pray thee, Jehovah my God, be on me and on my father's house; but not on thy people, that they should be smitten.
BLB
And David said to God, “Was [it] not I [who] said to number the people? And I [am] he who has sinned and done great evil. And these sheep, what have they done? O YHWH my God, please, let Your hand be upon me and upon the house of my father, and not upon Your people, that they should be plagued.”

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • Esekiel 16,63

    Da, når jeg har gjort soning for deg for alt du har gjort, vil du huske og skamme deg og aldri igjen åpne din munn på grunn av din ydmykelse, erklærer den suverene Herren.’”

    Les i sammenheng

  • Salmene 44,11

    Du overgir oss som sauer til å bli spist,
    Og har spredt oss blant folkeslagene.

    Les i sammenheng

  • 1. Mosebok 44,33

    Nå, vær så snill, la din tjener bli som min herres slave i stedet for gutten, og la gutten vende tilbake med sine brødre.

    Les i sammenheng

  • 1. Johannes 3,16

    Vi forstår kjærlighet ved dette, at Han ga sitt liv for oss; og vi burde gi våre liv for våre brødre og søstre.

    Les i sammenheng

  • 1. Krønikebok 21,8

    Da sa David til Gud:
    "Jeg har syndet stort ved å gjøre dette.
    Men nå, vær så snill å tilgi din tjeners skyld,
    for jeg har handlet meget uklokt."

    Les i sammenheng

  • 2. Mosebok 20,5

    Du skal ikke bøye deg for dem eller tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedrenes misgjerning på barna til tredje og fjerde generasjon av dem som hater meg,

    Les i sammenheng

  • Salmene 51,14

    Fri meg fra blodskyld, Gud, min frelses Gud;
    Da skal min tunge juble over din rettferdighet.

    Les i sammenheng

  • Johannes 10,11–12

    "Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde er villig til å gi sitt liv for sauene.

    Les i sammenheng