1. Kongebok 13
1 Nå se, en Guds mann kom fra Juda til Betel ved Herrens ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse. 2 Og han ropte ut mot alteret ved Herrens ord og sa, “Alter, alter, dette er hva Herren sier: ‘Se, en sønn skal bli født til Davids hus, ved navn Josjia; og på deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.’” 3 Så ga han et tegn den dagen og sa, “Dette er tegnet Herren har erklært: Se, alteret skal brytes fra hverandre, og asken på det skal bli spilt ut.” 4 Da kongen hørte ordet fra Guds mann, som han ropte ut mot alteret i Betel, strakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa, “Grip ham!” Men hånden han hadde strakt ut mot ham tørket inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake til seg selv. 5 Alteret ble også revet i stykker, og asken ble utøst fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord. 6 Da svarte kongen og sa til Guds mann, “Vennligst be til Herren din Gud, og be for meg, slik at hånden min kan bli gjenopprettet til meg.” Så ba Guds mann til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet til ham, og den ble som den var før. 7 Da inviterte kongen Guds mann og sa, “Kom hjem med meg og styrk deg, så skal jeg gi deg en gave.” 8 Men Guds mann svarte kongen, “Selv om du skulle gi meg halvparten av dine eiendeler, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville heller ikke spise brød eller drikke vann på dette stedet. 9 For jeg ble instruert ved Herrens ord og sa, ‘Du skal ikke spise brød, heller ikke drikke vann, eller vende tilbake den veien du kom.’” 10 Så tok han en annen vei og vendte ikke tilbake den veien han hadde kommet til Betel. 11 Nå bodde det en gammel profet i Betel, og hans sønner kom og fortalte ham om alle de gjerninger som Guds mann hadde gjort den dagen i Betel; de fortalte også faren deres de ordene han hadde talt til kongen. 12 Og deres far sa til dem, “Hvilken vei gikk han?” Nå hadde sønnene hans sett hvilken vei Guds mann gikk, som hadde kommet fra Juda. 13 Da sa han til sønnene sine, “Sal eslet for meg.” Så salte de eslet for ham, og han satte seg på det. 14 Og han forfulgte Guds mann, og fant ham sittende under en eik. Og han sa til ham, “Er du Guds mann som kom fra Juda?” Og han svarte, “Jeg er.” 15 Da inviterte han ham, “Kom hjem med meg og spis brød.” 16 Men han sa, “Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller følge deg, og jeg vil heller ikke spise brød eller drikke vann med deg på dette stedet. 17 For jeg mottok en befaling ved Herrens ord: ‘Du skal ikke spise brød eller drikke vann der; ikke vend tilbake ved å gå den veien du kom.’” 18 Men han sa til ham, “Jeg er også en profet som deg, og en engel talte til meg ved Herrens ord og sa, ‘Ta ham med deg tilbake til ditt hus, slik at han kan spise brød og drikke vann.’” Men han løy for ham. 19 Så vendte han tilbake med ham, og de delte et måltid og drakk vann i hans hus. 20 Nå skjedde det, mens de satt ved bordet, at Herrens ord kom til profeten som hadde tatt ham med tilbake; 21 og han forkynte til Guds mann som kom fra Juda og sa, “Dette er hva Herren sier: ‘Fordi du har vært ulydig mot Herrens befaling, og ikke har holdt det budet som Herren din Gud påla deg, 22 men har vendt tilbake og spist brød og drukket vann på stedet som Han sa til deg, “Ikke spis brød eller drikk vann,” skal din døde kropp ikke komme til dine fedres grav.’” 23 Og det skjedde etter at han hadde spist brød og etter at han hadde drukket, at han salte eslet for ham, for profeten som han hadde tatt med tilbake. 24 Da han hadde dratt, møtte en løve ham på veien og drepte ham, og hans døde kropp ble kastet på veien, med eslet stående ved siden av, og løven sto ved den døde kroppen. 25 Og se, menn passerte forbi og så den døde kroppen kastet på veien, og løven sto ved siden av kroppen; så de kom og fortalte om det i byen hvor den gamle profeten bodde. 26 Da profeten som hadde tatt ham med tilbake fra veien hørte om det, sa han, “Det er Guds mann, som var ulydig mot Herrens befaling; derfor har Herren gitt ham til løven, og den har revet ham og drept ham, i samsvar med Herrens ord som Han talte til ham.” 27 Så ga han sine sønner beskjed og sa, “Sal eslet for meg.” Så salte de det. 28 Og han dro og fant hans døde kropp kastet på veien, med eslet og løven stående ved den døde kroppen; løven hadde ikke spist den døde kroppen eller angrepet eslet. 29 Så profeten tok opp den døde kroppen til Guds mann, og la den på eslet, og brakte den tilbake; og han kom til den gamle profetens by for å sørge og begrave ham. 30 Og han la hans døde kropp i sin egen grav, og de sørget over ham og sa, “Å, min bror!” 31 Nå skjedde det, etter at han hadde begravet ham, at han talte til sine sønner og sa, “Når jeg dør, begrav meg i graven hvor Guds mann er begravet; legg mine bein ved siden av hans bein. 32 For ordet skal sannelig gå i oppfyllelse som han ropte ut ved Herrens ord mot alteret i Betel, og mot alle husene på de høye stedene som er i Samarias byer.” 33 Etter denne hendelsen vendte ikke Jeroboam bort fra sin onde vei, men han gjorde igjen prester av de høye stedene blant alle folket; enhver som ønsket, ordinerte han, så de ble prester av de høye stedene. 34 Denne hendelsen ble også synd for Jeroboams hus, for å utslette det og eliminere det fra jordens overflate.