1. Kongebok 13,4

² Og han ropte ut mot alteret ved Herrens ord og sa, “Alter, alter, dette er hva Herren sier: ‘Se, en sønn skal bli født til Davids hus, ved navn Josjia; og på deg skal han ofre prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.’”

³ Så ga han et tegn den dagen og sa, “Dette er tegnet Herren har erklært: Se, alteret skal brytes fra hverandre, og asken på det skal bli spilt ut.”

Da kongen hørte ordet fra Guds mann, som han ropte ut mot alteret i Betel, strakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa, “Grip ham!” Men hånden han hadde strakt ut mot ham tørket inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake til seg selv.

⁵ Alteret ble også revet i stykker, og asken ble utøst fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Herrens ord.

⁶ Da svarte kongen og sa til Guds mann, “Vennligst be til Herren din Gud, og be for meg, slik at hånden min kan bli gjenopprettet til meg.” Så ba Guds mann til Herren, og kongens hånd ble gjenopprettet til ham, og den ble som den var før.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke dra den til seg igjen.
OTB: Da kongen hørte ordet fra Guds mann, som han ropte ut mot alteret i Betel, strakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa, “Grip ham!” Men hånden han hadde strakt ut mot ham tørket inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake til seg selv.
B1930: Da kong Jeroboam hørte de ord som den Guds mann ropte mot alteret i Betel, rakte han ut sin hånd fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunde ikke dra den til sig igjen.

BSB: Now when King Jeroboam, who was at the altar in Bethel, heard the word that the man of God had cried out against it, he stretched out his hand and said, “Seize him!” But the hand he stretched out toward him withered, so that he could not pull it back.
KJV: And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
WEB: When the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, Jeroboam put out his hand from the altar, saying, “Seize him!” His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
ASV: And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
DARBY: And it came to pass when the king heard the word of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam stretched forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand which he stretched out against him dried up, so that he could not bring it back again to him.
BLB: And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God who cried out against the altar in Bethel, that Jeroboam stretched out his hand from the altar, saying, “Seize him!” And his hand withered that he stretched out toward him, so that he could not pull it back to himself.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

Åpenbaringen 11,5
Hvis noen forsøker å skade dem, går det ild ut fra deres munn og fortærer deres fiender. Slik må enhver som ønsker å skade dem bli drept.
Les i sammenheng
2. Krønikebok 18,25–27
Da befalte Israels konge: «Ta Mika tilbake til Amon, byens guvernør, og til Joasj, kongens sønn,
Les i sammenheng
Jeremia 26,8–11
Da Jeremias hadde fullført å levere alle de ordene Herren hadde befalt ham å tale til hele folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: "Du må dø!
Les i sammenheng
Matteus 26,57
De som hadde arrestert Jesus førte ham til Kaifas, øverstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste var samlet.
Les i sammenheng
Johannes 18,6
Da Jesus erklærte, "Jeg er han," trakk de seg tilbake og falt til jorden.
Les i sammenheng
Jeremia 38,4–6
Da sa lederne til kongen: "Denne mannen bør dø, for han svekker soldatene som er igjen i denne byen, så vel som hele folket, ved å tale disse ordene til dem. Denne mannen søker ikke folkets vel, men deres skade."
Les i sammenheng
2. Kongebok 6,18–20
Da de kom ned til ham, ba Elisja til Herren og sa, "Slå dette folket med blindhet, jeg ber." Så slo han dem med blindhet i samsvar med Elisjas ord.
Les i sammenheng
2. Krønikebok 25,15–16
Da ble Herrens vrede opptent mot Amasja, og Han sendte ham en profet som sa til ham: "Hvorfor har du søkt folkets guder som ikke har frelst sitt eget folk fra din hånd?"
Les i sammenheng