Nehemja 9
1 På den tjuefjerde dagen i denne måneden samlet israelittene seg, fastende, i sekkestrie og med støv på hodene. 2 Israels etterkommere hadde skilt seg fra alle utlendinger, og de sto og bekjente sine synder og fedrenes misgjerninger. 3 Mens de sto på sine plasser, leste de fra Herrens, deres Guds, lovbok i en fjerdedel av dagen, og i en annen fjerdedel bekjente de og tilba Herren deres Gud. 4 På plattformen til levittene sto Jeshua, Bani, Kadmiel, Sjevanja, Bunni, Serebja, Bani og Kenani, og de ropte med høy røst til Herren deres Gud. 5 Så sa levittene – Jeshua, Kadmiel, Bani, Hasjabneja, Serebja, Hodija, Sjevanja og Petahja –: "Reis dere, velsign Herren deres Gud, som er fra evighet til evighet. Måtte ditt herlige navn bli velsignet og opphøyd over all velsignelse og lovprisning. 6 Du alene er Herren. Du skapte himlene, himlenes himmel med hele deres stjernehær, jorden og alt som er på den, havene og alt som er i dem. Du gir liv til alle dem, og himmelens hærskare tilber deg. 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og ga ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for deg, og inngikk en pakt med ham om å gi hans etterkommere landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasittene. Du har oppfylt ditt løfte, for du er rettferdig. 9 Du så våre forfedres lidelse i Egypt, og hørte deres rop ved Rødehavet. 10 Du utførte tegn og under mot Farao, mot alle hans tjenere og hele folket i hans land, for du visste hvor hovmodig de behandlet dem. Du gjorde deg et navn, som står til denne dag. 11 Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom midten av havet på tørt land, og du kastet deres forfølgere i dypet, som en stein i mektige vann. 12 Med en skystøtte ledet du dem om dagen, og med en ildstøtte om natten for å lyse for dem veien de skulle gå. 13 Du kom ned på Sinai-fjellet og talte med dem fra himmelen. Du ga dem rettferdige forskrifter og sanne lover, gode vedtekter og bud. 14 Du gjorde din hellige sabbat kjent for dem og ga dem bud, vedtekter og lover gjennom din tjener Moses. 15 I deres sult ga du dem brød fra himmelen, og i deres tørst brakte du vann fra klippen; du sa til dem at de skulle gå inn og ta i eie landet du hadde sverget å gi dem. 16 Men de, våre forfedre, handlet hovmodig og ble stivnakket, og de adlød ikke dine bud. 17 De nektet å lytte og husket ikke de underfulle gjerninger du utførte blant dem. De ble sta og utnevnte en leder for å vende tilbake til deres slaveri. Men du er en tilgivende Gud, nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på miskunn; du forlot dem ikke. 18 Selv da de laget en kalv av smeltet metall og erklærte: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og begikk store blasfemier, 19 I din store barmhjertighet forlot du dem ikke i ørkenen. Skystøtten forlot dem ikke om dagen, heller ikke ildstøtten om natten, for å lyse for dem veien de skulle gå. 20 Du ga din gode Ånd for å undervise dem, holdt ikke tilbake ditt manna fra deres munn, og ga dem vann for deres tørst. 21 I førti år opprettholdt du dem i ørkenen; de manglet ingenting, deres klær ble ikke utslitt, og deres føtter hovnet ikke opp. 22 Du ga dem riker og folk, tildelte dem til og med de fjerneste grensene. De tok i eie landet til Sihon, kongen av Hesjbon, og landet til Og, kongen av Basan. 23 Du gjorde deres barn så tallrike som stjernene på himmelen, og førte dem inn i landet du hadde lovet deres forfedre å gå inn i og ta i eie. 24 Deres barn gikk inn og tok i eie landet. Du underla dem landets innbyggere, kanaaneerne, og overgav dem til dem, med deres konger og folkene i landet, for å gjøre med dem som de ønsket. 25 De erobret befestede byer og et fruktbart land; de tok i eie hus fylt med alle gode ting, brønner allerede gravd, vingårder, olivenlunder og frukttrær i overflod. De spiste seg mette, ble velnærte, og frydet seg i din store godhet. 26 Men de ble ulydige og gjorde opprør mot deg; de vendte ryggen til din lov. De drepte dine profeter, som hadde advart dem for å vende dem tilbake til deg, og de begikk store blasfemier. 27 Så overgav du dem i hendene på deres fiender, som undertrykte dem. Men da de ropte til deg i sin nød, hørte du fra himmelen, og i din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som reddet dem fra fiendenes hånd. 28 Men så snart de hadde ro, gjorde de igjen ondt for deg; derfor overgav du dem i fiendenes hånd, så de hersket over dem. Da de igjen ropte til deg, hørte du fra himmelen, og mange ganger reddet du dem etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem om å vende tilbake til din lov, men de handlet hovmodig og lyttet ikke til dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som, hvis en person følger dem, vil han leve ved dem. De vendte en sta skulder og stivnet nakken, og nektet å lytte. 30 Likevel var du tålmodig med dem i mange år, og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem til folkene i landene. 31 Likevel, i din store miskunn, gjorde du ikke ende på dem eller forlot dem, for du er en nådig og barmhjertig Gud. 32 Nå derfor, vår Gud, den store, den mektige og den fryktinngytende Gud, som holder sin pakt og trofasthet, la ikke all den nød som har kommet over oss, våre konger, våre ledere, våre prester, våre profeter, våre forfedre og hele ditt folk, fra kongene av Assyrias dager til denne dag, virke ubetydelig for deg. 33 I alt som har hendt oss, har du forblitt rettferdig; du har handlet trofast, mens vi har handlet ondt. 34 Våre konger, våre ledere, våre prester og våre forfedre fulgte ikke din lov eller tok hensyn til dine bud og dine advarsler som du advarte dem med. 35 Selv mens de var i sitt rike, og nøt din store godhet i det romslige og fruktbare landet du ga dem, tjente de deg ikke eller vendte seg fra sine onde veier. 36 Se, vi er slaver i dag, slaver i det landet du ga til våre forfedre for å spise dets frukt og dets overflod. 37 På grunn av våre synder går dets rike avling til kongene du har satt over oss. De hersker over våre kropper og vårt fe som de vil, og vi er i stor nød. 38 Nå, på grunn av alt dette, inngår vi en bindende avtale skriftlig, og våre ledere, våre levitter og våre prester setter sine segl på den.