Johannes 17

¹ Etter at Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet; herliggjør din Sønn, så Sønnen kan herliggjøre deg. ² For du har gitt ham myndighet over alle mennesker, så han kan gi evig liv til alle dem du har betrodd ham. ³ Og dette er det evige liv: å kjenne deg, den eneste sanne Gud, og Jesus Kristus, som du har sendt. ⁴ Jeg har æret deg på jorden ved å fullføre det verket du ga meg å gjøre. ⁵ Og nå, Far, herliggjør meg i din nærhet med den herlighet jeg hadde hos deg før verden ble til. ⁶ «Jeg har åpenbart ditt navn for dem du ga meg ut av verden. De var dine; du ga dem til meg, og de har holdt ditt ord. ⁷ Nå forstår de at alt du har gitt meg, kommer fra deg. ⁸ For jeg har gitt dem de ordene du ga meg, og de har tatt imot dem. De har virkelig kjent at jeg kom fra deg, og de har trodd at du har sendt meg. ⁹ Jeg ber for dem. Jeg ber ikke for verden, men for dem du har gitt meg, for de er dine. ¹⁰ Alt mitt er ditt, og alt ditt er mitt; og jeg er blitt herliggjort i dem. ¹¹ Jeg vil ikke lenger være i verden, men de er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik vi er ett. ¹² Mens jeg var med dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg. Jeg beskyttet dem, og ingen av dem gikk tapt unntatt fortapelsens sønn, så Skriften kunne bli oppfylt. ¹³ Men nå kommer jeg til deg, og jeg taler dette i verden, så de kan ha min glede fullt ut i seg. ¹⁴ Jeg har gitt dem ditt ord, og verden har hatet dem fordi de ikke er av verden, slik jeg ikke er av verden. ¹⁵ Jeg ber ikke om at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra den onde. ¹⁶ De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. ¹⁷ Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet. ¹⁸ Slik du har sendt meg til verden, har jeg også sendt dem til verden. ¹⁹ Og for deres skyld helliger jeg meg selv, så de også kan være virkelig helliget. ²⁰ «Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som vil tro på meg gjennom deres ord, ²¹ at de alle må være ett, Far, slik du er i meg og jeg er i deg. Må de også være i oss, så verden kan tro at du har sendt meg. ²² Jeg har gitt dem den herlighet du ga meg, så de kan være ett, slik vi er ett— ²³ jeg i dem og du i meg—så de kan bli fullkomment forent. Da vil verden vite at du har sendt meg og har elsket dem slik du har elsket meg. ²⁴ «Far, jeg ønsker at de du har gitt meg, skal være med meg der jeg er, for å se min herlighet, den herlighet du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. ²⁵ «Rettferdige Far, selv om verden ikke kjenner deg, kjenner jeg deg, og disse vet at du har sendt meg. ²⁶ Jeg har gjort ditt navn kjent for dem, og vil fortsette å gjøre det kjent, så den kjærligheten du har til meg kan være i dem, og jeg i dem.»