Jesaja 33

¹ Ve deg, du ødelegger, som ennå ikke er blitt ødelagt; og deg, forræder, som ennå ikke er blitt forrådt! Når du fullfører din ødeleggelse, vil du bli ødelagt; når du opphører din forræderi, vil du bli forrådt. ² Herre, vær nådig mot oss; vi har ventet på deg. Vær vår styrke hver morgen, vår frelse i tider med nød. ³ Ved lyden av din larm flykter folkene; når du reiser deg, spres nasjonene. ⁴ Ditt bytte samles som gresshopper samler seg; som en sverm av gresshopper, skynder folk seg over det. ⁵ Herren er opphøyd, for Han bor i det høye; Han har fylt Sion med rettferdighet og rett. ⁶ Han vil være stabiliteten i dine tider, en rikdom av frelse, visdom og kunnskap; frykten for Herren er skatten. ⁷ Se, deres modige menn roper ut i gatene; fredens sendebud gråter bittert. ⁸ Hovedveiene ligger øde, reisende har opphørt. Pakten er brutt, byene er foraktet, og det er ingen hensyn til menneskeheten. ⁹ Landet sørger og visner, Libanon skammer seg og visner; Sharon er som en ørken, og Basan og Karmel feller sine blader. ¹⁰ “Nå vil jeg handle,” sier Herren. “Nå vil jeg bli opphøyd; nå vil jeg bli løftet opp. ¹¹ Dere unnfanger agner, dere føder halm; min ånde vil fortære dere som ild. ¹² Folkene vil bli brent til kalk, som avskårne tornebusker satt i brann. ¹³ De som er fjerne, lytt til hva jeg har gjort; og de som er nær, gjenkjenn min makt. ¹⁴ Syndere i Sion er redde; skjelving griper de gudløse: “Hvem blant oss kan bo med den fortærende ild? Hvem blant oss kan bo med evig brenning?” ¹⁵ De som vandrer rettferdig og taler med integritet, som avviser urettferdig vinning og rister sine hender fri for bestikkelser, som stopper sine ører fra å høre om blodutgytelse og lukker sine øyne fra å se ondt— ¹⁶ de vil bo på høydene, deres tilflukt vil være den uinntakelige klippen; deres brød vil bli gitt, og deres vann vil være sikkert. ¹⁷ Dine øyne vil se kongen i hans skjønnhet og skue et land som strekker seg langt. ¹⁸ I ditt hjerte vil du tenke på den tidligere skrekken: “Hvor er den som teller? Hvor er den som veier? Hvor er den som teller tårnene?” ¹⁹ Du vil ikke lenger se et vilt folk, et folk med uforståelig tale, hvis språk er ubegripelig. ²⁰ Se på Sion, vår festby; dine øyne vil se Jerusalem, en fredelig bolig, et telt som ikke vil bli flyttet; dets plugger vil aldri bli trukket opp, og ingen av dets tau vil bli brutt. ²¹ Der vil Herren være vår majestetiske, et sted med brede elver og bekker, hvor ingen galei med årer vil gå, og ingen mektig skip vil passere. ²² For Herren er vår dommer, Herren er vår lovgiver, Herren er vår konge; han vil frelse oss. ²³ Dine rigg henger løst; det kan ikke holde masten fast, eller spre seilet. Da vil en overflod av bytte bli delt, og selv de halte vil bære bort bytte. ²⁴ Ingen innbygger vil si, “Jeg er syk”; folket som bor der vil bli tilgitt sin misgjerning.