Esekiel 1

¹ I det trettiende året, på den femte dagen i den fjerde måneden, mens jeg var blant de bortførte ved elven Kebar, ble himmelen åpnet, og jeg så syner av Gud. ² På den femte dagen i måneden, i det femte året av kong Jojakins eksil, ³ kom Herrens ord til presten Esekiel, sønn av Buzi, ved elven Kebar i kaldeernes land. Der var Herrens hånd over ham. ⁴ Mens jeg så, kom en stormfull vind fra nord, en stor sky med lyn som blinket og et sterkt lys rundt den. I midten av ilden var det noe som lignet glødende metall. ⁵ I ilden var det skikkelser som lignet fire levende skapninger, og de hadde en menneskelignende form. ⁶ Hver hadde fire ansikter og fire vinger. ⁷ Deres ben var rette, og føttene var som kalveføtter, skinnende som polert bronse. ⁸ Under vingene på deres fire sider var det menneskehender. Alle fire hadde ansikter og vinger. ⁹ Deres vinger rørte ved hverandre; de snudde seg ikke når de beveget seg, hver gikk rett frem. ¹⁰ Deres ansikter var slik: hver hadde et menneskeansikt, et løveansikt på høyre side, et okseansikt på venstre side, og et ørneansikt. ¹¹ Slik var deres ansikter. Deres vinger var utstrakt oppover; hver hadde to vinger som rørte ved en annen skapning og to som dekket deres kropper. ¹² Hver gikk rett frem; hvor ånden ville gå, gikk de, uten å snu seg når de gikk. ¹³ Utseendet til de levende skapningene var som brennende kull av ild, som fakler. Ild beveget seg blant skapningene, og lyn blinket fra den. ¹⁴ Skapningene fór frem og tilbake som lyn. ¹⁵ Mens jeg betraktet de levende skapningene, la jeg merke til et hjul på bakken ved siden av hver skapning med sine fire ansikter. ¹⁶ Utseendet til hjulene var som glitrende topas, og alle fire så like ut. De så ut til å være laget som et hjul innenfor et hjul. ¹⁷ Når de beveget seg, gikk de i en av de fire retningene uten å trenge å snu når de beveget seg. ¹⁸ Deres felger var høye og imponerende, og felgene på alle fire var fulle av øyne rundt omkring. ¹⁹ Når de levende skapningene beveget seg, beveget hjulene ved siden av dem seg; og når skapningene løftet seg fra bakken, løftet hjulene seg også. ²⁰ Hvor ånden ville gå, gikk de, og hjulene løftet seg sammen med dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene. ²¹ Når skapningene beveget seg, beveget hjulene seg; når de sto stille, sto hjulene stille; og når de løftet seg fra bakken, løftet hjulene seg med dem, for ånden til de levende skapningene var i hjulene. ²² Over hodene til de levende skapningene var det noe som så ut som en hvelving, glitrende som krystall, utstrakt over deres hoder. ²³ Under hvelvingen var deres vinger utstrakt rett, den ene mot den andre; hver hadde to vinger som dekket kroppen. ²⁴ Når skapningene beveget seg, hørte jeg lyden av deres vinger, som bruset av strømmende vann, som stemmen til Den Allmektige, som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene. ²⁵ Da kom det en stemme fra over hvelvingen over deres hoder mens de sto med senkede vinger. ²⁶ Over hvelvingen over deres hoder var det noe som lignet en trone, som lignet lapis lazuli, og på tronen høyt oppe var det en skikkelse som lignet en mann. ²⁷ Jeg så at fra det som så ut som hans midje og oppover, så han ut som glødende metall, som om det var fullt av ild, og fra der og ned så han ut som ild, og strålende lys omga ham. ²⁸ Stråleglansen rundt ham var som utseendet til en regnbue i skyene på en regnværsdag. Dette var utseendet til likheten av Herrens herlighet. Da jeg så det, falt jeg på mitt ansikt, og jeg hørte stemmen til en som talte.