Esekiel 1,25
23 Under hvelvingen var deres vinger utstrakt rett, den ene mot den andre; hver hadde to vinger som dekket kroppen.
24 Når skapningene beveget seg, hørte jeg lyden av deres vinger, som bruset av strømmende vann, som stemmen til Den Allmektige, som lyden av en hær. Når de sto stille, senket de vingene.
Da kom det en stemme fra over hvelvingen over deres hoder mens de sto med senkede vinger.
26 Over hvelvingen over deres hoder var det noe som lignet en trone, som lignet lapis lazuli, og på tronen høyt oppe var det en skikkelse som lignet en mann.
27 Jeg så at fra det som så ut som hans midje og oppover, så han ut som glødende metall, som om det var fullt av ild, og fra der og ned så han ut som ild, og strålende lys omga ham.
Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de sto, senket de sine vinger.
- OTB
- Da kom det en stemme fra over hvelvingen over deres hoder mens de sto med senkede vinger.
- B1930
- Og det lød en røst ovenover hvelvingen som var over deres hode; når de stod, senket de sine vinger.
- BSB
- And there came a voice from above the expanse over their heads as they stood still with their wings lowered.
- KJV
- And there was a voice from the firmament that was over their heads, when they stood, and had let down their wings.
- WEB
- There was a voice above the expanse that was over their heads. When they stood, they let down their wings.
- ASV
- And there was a voice above the firmament that was over their heads: when they stood, they let down their wings.
- DARBY
- and there was a voice from above the expanse that was over their heads. When they stood, they let down their wings.
- BLB
- And there was a voice from over the firmament that [was] over their heads; in their standing they would slacken their wings.
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
Esekiel 1,22
Over hodene til de levende skapningene var det noe som så ut som en hvelving, glitrende som krystall, utstrakt over deres hoder.
Les i sammenheng