Salmene 90

En bønn av Moses, Guds mann.

¹ Herre, du har vært vår bolig i alle slekter. ² Før fjellene ble til
Eller du dannet jorden og verden,
Fra evighet til evighet er du Gud. ³ Du lar mennesker vende tilbake til støv
Og sier: "Vend tilbake, dere menneskebarn." ⁴ For tusen år i dine øyne
Er som en dag som nettopp har gått,
Eller som en nattevakt. ⁵ Du skyller dem bort som en flom, de sovner;
Om morgenen er de som gress som fornyer seg. ⁶ Om morgenen blomstrer det og vokser opp;
Om kvelden visner det og tørker bort. ⁷ For vi er blitt fortært av din vrede,
Og vi er blitt forferdet av din harme. ⁸ Du har satt våre misgjerninger foran deg,
Våre skjulte synder i ditt åsyns lys. ⁹ For alle våre dager er gått bort under din vrede;
Vi har avsluttet våre år med et sukk. ¹⁰ Våre levedager er sytti år,
Eller om styrken holder, åtti år,
Men deres stolthet er bare slit og sorg;
For det går snart, og vi flyr bort. ¹¹ Hvem forstår styrken i din vrede
Og din harme, etter den ærefrykt som tilkommer deg? ¹² Så lær oss å telle våre dager rett,
At vi kan få visdom i hjertet. ¹³ Vend tilbake, Herre; hvor lenge?
Og ha medfølelse med dine tjenere. ¹⁴ Mett oss om morgenen med din miskunn,
Så vi kan juble og glede oss alle våre dager. ¹⁵ Gjør oss glade etter de dager du har plaget oss,
Og de år vi har sett ulykke. ¹⁶ La dine gjerninger bli synlige for dine tjenere
Og din herlighet for deres barn. ¹⁷ Måtte Herrens, vår Guds, nåde hvile over oss;
Og stadfest for oss våre henders verk—
Ja, stadfest våre henders verk.