Salmene 77

For sangmesteren; etter Jedutun. En salme av Asaf.

¹ Min røst stiger opp til Gud, og jeg vil rope høyt;
Min røst stiger opp til Gud, og Han vil høre meg. ² I min nød søkte jeg Herren;
Om natten var min hånd utstrakt uten å bli trett;
Min sjel fant ingen trøst. ³ Når jeg tenker på Gud, blir jeg urolig;
Når jeg sukker, blir min ånd kraftløs.
Sela ⁴ Du har holdt mine øyne fra å lukke seg;
Jeg er så urolig at jeg ikke kan tale. ⁵ Jeg har tenkt på de gamle dager,
Årene fra forgangne tider. ⁶ Jeg vil minnes min sang om natten;
Jeg vil grunne i mitt hjerte,
Og min ånd reflekterer: ⁷ Vil Herren forkaste for alltid?
Og vil Han aldri vise nåde igjen? ⁸ Har Hans nåde opphørt for alltid?
Har Hans løfte tatt slutt for alle tider? ⁹ Har Gud glemt å være nådig,
Eller har Han i vrede holdt tilbake sin medfølelse?
Sela ¹⁰ Da sa jeg: "Dette er min sorg,
At Den Høyestes høyre hånd har forandret seg." ¹¹ Jeg vil minnes Herrens gjerninger;
Sannelig, jeg vil huske Dine underfulle verk fra gammel tid. ¹² Jeg vil grunne på alle Dine gjerninger,
Og på Dine verk med takknemlighet. ¹³ Din vei, Gud, er hellig;
Hvilken gud er stor som vår Gud? ¹⁴ Du er Gud som gjør under;
Du har åpenbart Din styrke blant folkene. ¹⁵ Ved Din kraft har Du forløst Ditt folk,
Jakobs og Josefs etterkommere.
Sela ¹⁶ Vannene så Deg, Gud;
Vannene så Deg og var i angst;
Havdypene skalv også. ¹⁷ Skyene strømmet ut vann;
Himmelen bruste;
Dine piler fór frem og tilbake. ¹⁸ Lyden av Din torden var i virvelvinden;
Lynet opplyste verden;
Jorden skalv og rystet. ¹⁹ Din vei var gjennom havet,
Og Din sti gjennom de mektige vannene,
Og Dine fotspor var usett. ²⁰ Du ledet Ditt folk som en flokk
Ved hånden til Moses og Aron.