Nahum 3

¹ Ve den blodige byen, full av løgn og plyndring;
Byttet hennes viker aldri. ² Lyden av pisken,
Lyden av hjulenes bulder,
Galloperende hester
Og hoppende vogner! ³ Ryttere som angriper,
Sverd som blinker, spyd som skinner,
Mange drepte, en mengde lik,
Og det er ingen ende på de døde kroppene—
De snubler over de døde kroppene! ⁴ Alt på grunn av den mange utuktige handlingen til skjøgen,
Den sjarmerende, trollkvinnens elskerinne,
Som selger nasjoner ved sin utukt,
Og familier ved sine trolldomskunster. ⁵ "Se, jeg er imot deg," erklærer hærskarenes Herre;
"Og jeg vil løfte opp skjørtene dine over ansiktet ditt,
Og vise din nakenhet for nasjonene,
Og din skam for rikene. ⁶ Jeg vil kaste skam over deg
Og gjøre deg foraktet,
Og sette deg opp som et skue. ⁷ Og det skal skje at alle som ser deg
Vil vike unna deg og si,
‘Nineve er ødelagt!
Hvem vil vise henne medfølelse?’
Hvor skal jeg finne trøstere for deg?” ⁸ Er du bedre enn No-Amon,
Som lå ved Nilens kanaler,
Omgitt av vann,
Hvis voll var havet,
Hvis mur besto av havet? ⁹ Kusj var hennes styrke, også Egypt uten grenser.
Put og Lubim var blant hennes hjelpere. ¹⁰ Likevel ble hun en flyktning,
Hun gikk i fangenskap;
Også hennes små barn ble knust i stykker
Ved hodet av hver gate;
De kastet lodd om hennes ærefulle menn,
Og alle hennes store menn ble bundet med lenker. ¹¹ Du også vil bli overvunnet,
Du vil bli skjult.
Du også vil søke ly fra fienden. ¹² Alle dine festninger er som fikentrær med moden frukt—
Når de ristes, faller de i munnen på den som eter. ¹³ Se, dine soldater er som kvinner!
Portene til ditt land er vidåpne for dine fiender;
Ild fortærer dine portstenger. ¹⁴ Hent vann til deg selv for beleiringen!
Styrk dine festninger!
Gå inn i leiren og tråkk mørtelen!
Ta tak i teglformen! ¹⁵ Der vil ilden fortære deg,
Sverdet vil hugge deg ned;
Det vil fortære deg som gresshoppen.
Mangfoldiggjør deg som den krypende gresshoppen,
Mangfoldiggjør deg som den vandrende gresshoppen. ¹⁶ Du har gjort dine handelsmenn mer tallrike enn himmelens stjerner—
Den krypende gresshoppen kaster sin hud og flyr bort. ¹⁷ Dine hoffmenn er som gresshopper,
Dine embetsmenn som en sverm av gresshopper
Som slår leir i steinmurene på en kald dag—
Solen stiger opp, og de flyr,
Og stedet hvor de er, er ikke kjent. ¹⁸ Dine hyrder sover, Assyrias konge;
Dine edle ligger nede.
Ditt folk er spredt på fjellene,
Og det er ingen som samler dem. ¹⁹ Det er ingen lindring for ditt fall,
Ditt sår er uhelbredelig.
Alle som hører om deg
Vil klappe i hendene over deg,
For over hvem har ikke din ondskap gått kontinuerlig?