Nahum 2

¹ Den som sprer har kommet opp mot deg.
Hold vakt over festningen,
Vokt veien;
Styrk ryggen din,
Kall på all din styrke. ² For Herren vil gjenopprette Jakobs prakt
Som Israels prakt,
Selv om ødeleggere har lagt dem øde
Og ødelagt deres vinstokker. ³ Skjoldene til hans krigere er skarlagenrøde,
Soldatene er kledd i purpur,
Vognene skinner med blinkende metall
Når han forbereder seg til å rykke frem,
Og spyd av einer blir svingt. ⁴ Vognene raser vilt i gatene,
De farer vilt på torgene;
Deres utseende er som fakler,
De farer hit og dit som lyn. ⁵ Han husker sine adelsmenn;
De snubler i sin marsj,
De skynder seg til hennes mur,
Og skjermtaket er forberedt. ⁶ Elveportene blir kastet opp,
Og palasset skjelver. ⁷ Det er bestemt:
Hun er blitt avkledd, hun er blitt bortført,
Og hennes slavekvinner stønner som lyden av duer,
Slår seg for brystet. ⁸ Selv om Ninive var som en vannpytt i sine dager,
Nå flykter de;
“Stopp, stopp,”
Men ingen vender tilbake. ⁹ Grip sølvet,
Grip gullet!
For det er ingen ende på skatten—
Rikdommer fra alle slags ønskelige gjenstander. ¹⁰ Hun er tømt! Ja, hun er øde og ødelagt!
Hjerter smelter og knær vakler!
Skjelving er i alle lender!
Alle ansikter har blitt bleke! ¹¹ Hvor er løvens hule
Og beitemarken til de unge løvene,
Hvor løven, løvinnen og løveungen streifet,
Uten noe som forstyrret dem? ¹² Løven rev nok for sine unger,
Drepte tilstrekkelig for sine løvinner,
Og fylte sine huler med bytte
Og sine hi med revet kjøtt. ¹³ “Se, jeg er imot deg,” erklærer hærskarenes Herre.
“Jeg vil brenne opp hennes vogner i røyk,
Et sverd vil fortære dine unge løver;
Jeg vil eliminere ditt bytte fra landet,
Og ikke lenger skal dine budbringeres stemme bli hørt.”