Josva 22

¹ Da kalte Josva sammen rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, ² og sa til dem: "Dere har holdt alt det Moses, Herrens tjener, befalte dere, og har lyttet til min røst i alt det jeg har befalt dere. ³ I lang tid nå har dere ikke forlatt deres brødre, men har oppfylt den plikt som Herren deres Gud befalte. ⁴ Nå som Herren deres Gud har gitt deres brødre hvile, som Han lovet, vend tilbake til teltene deres i det landet Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan. ⁵ Vær svært nøye med å holde budet og loven som Moses, Herrens tjener, ga dere: å elske Herren deres Gud, å vandre på alle Hans veier, å holde Hans bud, å holde fast ved Ham, og å tjene Ham av hele deres hjerte og av hele deres sjel." ⁶ Så velsignet Josva dem og sendte dem bort, og de vendte tilbake til teltene sine. ⁷ Til halve Manasses stamme hadde Moses gitt land i Basan, men til den andre halvdelen ga Josva land blant deres brødre på vestsiden av Jordan. Da Josva sendte dem bort til teltene sine, velsignet han dem, ⁸ og sa: "Vend tilbake til teltene deres med stor rikdom, med tallrike husdyr, sølv, gull, bronse, jern og en stor mengde klær. Del byttet fra deres fiender med deres brødre." ⁹ Slik vendte Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme hjem, og forlot israelittene i Shilo i Kanaan for å dra til landet Gilead, deres eget land, som de hadde fått i samsvar med Herrens befaling gjennom Moses. ¹⁰ Da de nådde området ved Jordan i Kanaans land, bygde rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme et imponerende alter der ved Jordan. ¹¹ Og israelittene hørte en rapport: "Se, rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme har bygget et alter ved grensen til Kanaan, ved området ved Jordan, på israelittenes side." ¹² Da israelittene hørte om dette, samlet hele forsamlingen seg i Shilo for å gå til krig mot dem. ¹³ Så sendte israelittene Pinehas, sønn av Eleasar, presten, til landet Gilead—til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme. ¹⁴ Sammen med ham sendte de ti ledere, én fra hver av Israels stammer, hver leder for en familieavdeling blant israelittenes klaner. ¹⁵ Da de kom til Gilead, talte de til rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme, og sa: ¹⁶ "Dette sier hele Herrens forsamling: 'Hva er dette for en troløshet dere har begått mot Israels Gud ved å vende dere bort fra Herren og bygge dere et alter, i opprør mot Ham? ¹⁷ Var ikke Peors synd nok for oss, som vi ikke har renset oss fra den dag i dag, til tross for en plage på Herrens forsamling? ¹⁸ Og nå vender dere dere bort fra Herren. Hvis dere gjør opprør mot Herren i dag, vil Han i morgen bli vred på hele Israels samfunn. ¹⁹ Hvis landet deres er urent, så kom over til Herrens eiendomsland, hvor Herrens tabernakel står, og del landet med oss. Men gjør ikke opprør mot Herren eller mot oss ved å bygge et alter for dere selv, annet enn Herrens, vår Guds, alter. ²⁰ Handlet ikke Akan, sønn av Serah, troløst med de viet ting, og vrede kom over hele Israels samfunn? Han var ikke den eneste som omkom for sin synd.'" ²¹ Da svarte rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme til lederne for Israels klaner: ²² "Den Mektige, Gud, Herren! Han vet, og la Israel vite. Hvis dette har vært i opprør eller ulydighet mot Herren, spar oss ikke i dag. ²³ Hvis vi har bygget vårt eget alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer, grødeoffer eller fredsoffer på det, må Herren selv holde oss ansvarlige. ²⁴ Nei! Vi gjorde det av bekymring for at i fremtiden kunne deres etterkommere si til våre: 'Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud? ²⁵ For Herren har gjort Jordan til en grense mellom oss og dere, dere rubenitter og gaditter; dere har ingen del i Herren.' Så deres etterkommere kunne få våre til å slutte å frykte Herren. ²⁶ Derfor sa vi: 'La oss forberede og bygge et alter—men ikke for brennoffer eller ofre. ²⁷ I stedet skal det være et vitne mellom oss og dere og de kommende generasjoner, at vi vil tilbe Herren ved Hans helligdom med våre brennoffer, ofre og fellesskapsoffer. Da vil ikke deres etterkommere i fremtiden kunne si til våre: 'Dere har ingen del i Herren.' ²⁸ Og vi sa: 'Hvis de noen gang sier dette til oss eller våre etterkommere, vil vi svare: Se på kopien av Herrens alter, som våre forfedre bygde, ikke for brennoffer eller ofre, men som et vitne mellom oss og dere.' ²⁹ Langt være det fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort fra Ham i dag ved å bygge et alter for brennoffer, grødeoffer eller ofre, annet enn Herrens, vår Guds, alter som står foran Hans tabernakel." ³⁰ Da Pinehas, presten, og lederne for samfunnet—lederne for israelittenes klaner—hørte hva rubenittene, gadittene og Manasse hadde å si, ble de fornøyde. ³¹ Og Pinehas, sønn av Eleasar, presten, sa til rubenittene, gadittene og Manasse: "I dag vet vi at Herren er med oss, fordi dere ikke har vært troløse mot Herren i denne saken. Nå har dere reddet israelittene fra Herrens hånd." ³² Så vendte Pinehas, sønn av Eleasar, presten, og lederne tilbake til Kanaan fra sitt møte med rubenittene og gadittene i Gilead og rapporterte tilbake til israelittene. ³³ Israelittene ble glade for å høre rapporten og priste Gud. De snakket ikke mer om å gå til krig mot dem for å ødelegge landet der rubenittene og gadittene bodde. ³⁴ Og rubenittene og gadittene kalte alteret Vitne; "For," sa de, "det er et vitne mellom oss at Herren er Gud."