Job 4

¹ Elifas fra Teman svarte: ² "Hvis noen våger å tale til deg, vil du bli urolig?
Men hvem kan holde tilbake ord? ³ Tenk på hvordan du har lært mange,
og hvordan du har styrket svake hender. ⁴ Dine ord har støttet dem som snublet,
og du har styrket vaklende knær. ⁵ Men nå kommer det over deg, og du blir motløs;
det berører deg, og du blir skremt. ⁶ Er ikke din ærbødighet for Gud din tillit,
og din veis integritet ditt håp? ⁷ "Tenk nå etter, hvem har noen gang gått til grunne uskyldig?
Eller hvor har de rettskafne blitt ødelagt? ⁸ Som jeg har sett,
de som pløyer urett
og de som sår trøbbel høster det samme. ⁹ Ved Guds ånde går de til grunne;
ved hans vredes pust blir de fortært. ¹⁰ Løvens brøl og den sterke løvens røst,
men de unge løvenes tenner blir knust. ¹¹ Løven går til grunne for mangel på bytte,
og løvinnenes unger blir spredt. ¹² "Et ord ble hemmelig brakt til meg,
og mitt øre fanget en hvisking av det. ¹³ Midt i urolige tanker fra nattens syner,
når dyp søvn faller på mennesker, ¹⁴ kom frykt og skjelving over meg,
og fikk alle mine ben til å skjelve. ¹⁵ En ånd gled forbi mitt ansikt;
hårene på min kropp reiste seg. ¹⁶ Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form;
en skikkelse var foran mine øyne,
og jeg hørte en stille stemme: ¹⁷ 'Kan et menneske være rettferdig for Gud?
Kan en mann være ren for sin Skaper? ¹⁸ Han setter ikke engang sin lit til sine tjenere,
og han anklager sine engler for feil. ¹⁹ Hvor mye mer dem som bor i leirhus,
hvis grunnvoll er i støvet,
som knuses lettere enn en møll! ²⁰ Fra morgen til kveld blir de knust;
ubemerket går de til grunne for alltid. ²¹ Er ikke teltenes snorer trukket opp innenfra?
De dør uten visdom.'