Job 4,18

16 Den sto stille, men jeg kunne ikke skjelne dens form;
en skikkelse var foran mine øyne,
og jeg hørte en stille stemme:

17 'Kan et menneske være rettferdig for Gud?
Kan en mann være ren for sin Skaper?

Han setter ikke engang sin lit til sine tjenere,
og han anklager sine engler for feil.

19 Hvor mye mer dem som bor i leirhus,
hvis grunnvoll er i støvet,
som knuses lettere enn en møll!

20 Fra morgen til kveld blir de knust;
ubemerket går de til grunne for alltid.

Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil[^1],
OTB
Han setter ikke engang sin lit til sine tjenere,
og han anklager sine engler for feil.
B1930
Se, på sine tjenere stoler han ikke, og hos sine engler finner han feil, / < d.e. ufullkommenhet.>
BSB
If God puts no trust in His servants, and He charges His angels with error,
KJV
Behold, he put no trust in his servants; and his angels he charged with folly:
WEB
Behold, he puts no trust in his servants. He charges his angels with error.
ASV
Behold, he putteth no trust in his servants; And his angels he chargeth with folly:
DARBY
Lo, he trusteth not his servants, and his angels he chargeth with folly:
BLB
Behold, in His servants He does not trust, and His angels He charges with error;

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser