Esekiel 47

¹ Mannen førte meg så tilbake til inngangen av huset, og jeg la merke til vann som rant fra under terskelen av huset mot øst, ettersom huset vendte mot øst. Vannet kom ned fra høyre side av huset, sør for alteret. ² Han ledet meg ut gjennom nordporten og tok meg rundt utsiden til den ytre porten som vender mot øst, og der var det vann som sildret fra sørsiden. ³ Mens mannen fortsatte østover med en målesnor i hånden, målte han tusen alen og førte meg gjennom vann som nådde til anklene. ⁴ Han målte ytterligere tusen alen og førte meg gjennom vann som nådde til knærne. Han målte ytterligere tusen og førte meg gjennom vann som nådde til livet. ⁵ Han målte ytterligere tusen, og det hadde blitt en elv som jeg ikke kunne krysse, for vannet hadde steget og var dypt nok til å svømme i—en elv som ikke kunne krysses. ⁶ Han spurte meg: “Menneskesønn, har du sett dette?” Så førte han meg tilbake til elvebredden. ⁷ Da jeg kom tilbake, så jeg et stort antall trær på hver side av elvebredden. ⁸ Han sa til meg: “Disse vannene flyter mot den østlige regionen og renner ned i Araba, hvor de kommer inn i havet. Når de flyter inn i havet, blir det salte vannet der ferskt. ⁹ Hvert levende vesen som vrimler hvor elven renner, vil leve. Det vil være en stor overflod av fisk, for disse vannene går dit og gjør saltvannet ferskt; så alt vil leve hvor elven går. ¹⁰ Fiskere vil stå langs bredden; fra En Gedi til En Eglaim vil det være steder for å spre garn. Fisken vil være av mange slag, som fisken i Det store havet. ¹¹ Men sumpene og myrene vil forbli salte; de vil være reservert for salt. ¹² På elvebredden, på begge sider, vil det vokse alle slags trær til mat. Deres blader vil ikke visne, og deres frukt vil ikke svikte. De vil bære frukt hver måned fordi vannet fra helligdommen flyter til dem. Deres frukt vil være til mat og deres blader til legedom.” ¹³ Dette er hva den suverene Herren sier: “Dette er grensene etter hvilke dere skal dele landet blant de tolv stammene i Israel, med Josef som mottar to deler. ¹⁴ Dere skal dele det likt blant dem, for jeg sverget å gi det til deres forfedre, og dette landet vil bli deres arv. ¹⁵ “Dette skal være grensen for landet: på nordsiden skal den gå fra Det store havet ved veien til Hetlon til inngangen til Sedad, ¹⁶ Hamat, Berota, Sibraim, som er mellom grensene til Damaskus og Hamat, så langt som Hasar-Hattikon, som er på grensen til Hauran. ¹⁷ Grensen vil strekke seg fra havet til Hasar-Enan, ved grensen til Damaskus, med grensen til Hamat i nord. Dette er den nordlige grensen. ¹⁸ “På østsiden vil grensen gå mellom Hauran og Damaskus, langs Jordan mellom Gilead og Israels land, til det østlige havet og så langt som Tamar. Dette er den østlige grensen. ¹⁹ “På sørsiden vil den gå fra Tamar så langt som vannene i Meriba-Kadesj, deretter langs Egypts bekk til Det store havet. Dette er den sørlige grensen. ²⁰ “På vestsiden vil Det store havet være grensen til et punkt rett overfor Lebo-Hamat. Dette er den vestlige grensen. ²¹ “Dere skal tildele dette landet blant dere etter Israels stammer. ²² Dere skal tildele det som en arv for dere selv og for de fremmede som bor blant dere som har barn. Dere skal betrakte dem som innfødte israelitter; de skal dele en arv med dere blant Israels stammer. ²³ I den stammen hvor en fremmed bor, der skal dere gi dem deres arv,” erklærer den suverene Herren.