Esekiel 24

¹ I det niende året, i den tiende måneden, på den tiende dagen, nådde et budskap fra Herren meg: ² "Menneskesønn, skriv ned navnet på denne dagen, denne selve dagen, for kongen av Babylon har begynt sin beleiring mot Jerusalem denne selve dagen. ³ Fortell en lignelse til dette opprørske huset og si til dem: 'Dette sier den suverene Herren:
"Sett gryten på ilden, sett den på,
og hell vann i den. ⁴ Legg i den kjøttstykkene,
hvert godt stykke—
låret og skulderen.
Fyll den med de beste beinene; ⁵ velg de beste av flokken.
Legg ved under den;
la det koke godt,
og la beinene bli kokt i den. ⁶ 'For slik sier den suverene Herren:
"Ve byen med blodutgytelse,
til gryten nå inkrustert,
hvis skitt ikke vil forsvinne!
Fjern kjøttet stykke for stykke,
uten å velge det ut. ⁷ For blodet hun utøste forblir i henne;
hun utøste det på den bare klippen;
og helte det ikke på bakken
eller dekket det med støv. ⁸ For å vekke min vrede og ta hevn,
har jeg plassert hennes blod på den bare klippen,
så det ikke vil bli dekket. ⁹ Derfor, dette sier den suverene Herren:
"Ve byen med blodutgytelse!
Jeg vil gjøre vedbunken stor. ¹⁰ Legg på veden,
tenn ilden,
kok kjøttet grundig,
bland inn krydderne,
og la beinene bli forkullet. ¹¹ Sett deretter den tomme gryten på kullene
så den blir varm og kobberet gløder,
at dens urenheter kan smelte
og dens skitt bli fortært. ¹² Den har slitt meg ut med sine anstrengelser;
dens tunge skitt har ikke blitt fjernet,
ikke engang ved ild. ¹³ Din urenhet er utukt. Fordi jeg søkte å rense deg, men du ville ikke bli renset fra din urenhet, vil du ikke bli ren igjen før min vrede mot deg er oppbrukt. ¹⁴ Jeg, Herren, har talt. Tiden er kommet for meg å handle. Jeg vil ikke holde tilbake; jeg vil ikke ha medlidenhet, og jeg vil ikke angre. Du vil bli dømt etter dine veier og dine gjerninger, erklærer den suverene Herren.'" ¹⁵ Et annet budskap fra Herren nådde meg: ¹⁶ "Menneskesønn, se, jeg er i ferd med å ta fra deg dine øynes glede med et enkelt slag; likevel skal du ikke sørge eller gråte, og dine tårer skal ikke renne. ¹⁷ Stønn stille; sørg ikke for de døde. Hold turbanen festet og sandalene på føttene; dekk ikke til barten og skjegget eller spis sørgebrød." ¹⁸ Så jeg talte til folket om morgenen, og om kvelden døde min kone. Neste morgen gjorde jeg som jeg ble befalt. ¹⁹ Da spurte folket meg: "Vil du ikke fortelle oss hva disse tingene betyr for oss, det du gjør?" ²⁰ Så forklarte jeg dem: "Et budskap fra Herren nådde meg: ²¹ Si til Israels hus, 'Dette sier den suverene Herren: Jeg er i ferd med å vanhellige min helligdom—stoltheten av din makt, dine øynes glede, din sjels lengsel. Sønnene og døtrene du etterlot vil falle for sverdet. ²² Og dere vil gjøre som jeg har gjort. Dere vil ikke dekke til barten og skjegget eller spise sørgebrød. ²³ Dere vil holde turbanene på hodene og sandalene på føttene. Dere vil ikke sørge eller gråte, men vil visne bort på grunn av deres misgjerninger og stønne blant dere selv. ²⁴ Esekiel vil tjene som et tegn for dere; dere vil handle akkurat som han har handlet. Når dette skjer, vil dere erkjenne at jeg er den suverene Herren.' ²⁵ "Når det gjelder deg, menneskesønn, på den dagen jeg tar fra dem deres festning, gleden av deres prakt, deres øynes glede, deres hjertes begjær, og deres sønner og døtre også— ²⁶ på den dagen vil en flyktning komme til deg for å rapportere nyhetene. ²⁷ På den dagen vil din munn bli åpnet for den som unnslipper, og du vil tale og ikke lenger være stille. Dermed vil du være et tegn for dem, og de vil vite at jeg er Herren."