Dommerne 3

¹ Dette er de folkeslagene som Herren lot bli igjen for å sette på prøve alle israelittene som ikke hadde opplevd noen av krigene i Kanaan. ² Dette ble gjort for å lære krigføring til de generasjonene av israelittene som ikke tidligere hadde opplevd det. ³ Folkeslagene inkluderte de fem herskerne over filisterne, alle kanaaneerne, sidonierne og hevittene som bodde i Libanonfjellene fra Baal Hermon-fjellet til Lebo Hamat. ⁴ De ble latt igjen for å teste israelittene for å se om de ville adlyde Herrens bud, som Han hadde gitt til deres forfedre gjennom Moses. ⁵ Israelittene bodde blant kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. ⁶ De giftet seg med dem, tok deres døtre til koner og ga sine egne døtre til deres sønner, og de tjente deres guder. ⁷ Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Asjeraene. ⁸ Herrens vrede ble opptent mot Israel, og Han solgte dem i hendene på Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram Naharaim, og israelittene tjente ham i åtte år. ⁹ Da israelittene ropte til Herren, reiste Han opp en befrier for dem, Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngre bror, som frelste dem. ¹⁰ Herrens Ånd kom over ham, og han ble Israels dommer og dro ut i krig. Herren overga Kusjan-Risjatajim, kongen av Aram, i hans hender, og Otniel seiret over ham. ¹¹ Landet hadde fred i førti år, inntil Otniel, sønn av Kenas, døde. ¹² Igjen gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, og på grunn av dette styrket Herren Eglon, kongen av Moab, mot Israel. ¹³ Eglon samlet ammonittene og amalekittene, og de angrep Israel og erobret Palmbyen. ¹⁴ Israelittene tjente Eglon, kongen av Moab, i atten år. ¹⁵ Da israelittene ropte til Herren, reiste Han opp en befrier for dem, Ehud, en venstrehendt mann, sønn av Gera, benjaminitten. Israelittene sendte ham med tributt til Eglon, kongen av Moab. ¹⁶ Ehud laget et tveegget sverd omtrent en alen langt, som han festet til sin høyre lår under klærne. ¹⁷ Han presenterte tributtet til Eglon, kongen av Moab, som var en usedvanlig stor mann. ¹⁸ Etter å ha presentert tributtet, sendte Ehud bort dem som hadde båret det. ¹⁹ Men han selv vendte tilbake ved steinbildene nær Gilgal og sa: "Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge." Kongen sa: "Stillhet!" og alle hans tjenere forlot ham. ²⁰ Ehud nærmet seg ham mens han satt alene i det kjølige rommet ovenpå og sa: "Jeg har et budskap fra Gud til deg." Da kongen reiste seg fra setet, ²¹ rakte Ehud med sin venstre hånd, trakk sverdet fra sin høyre lår og stakk det inn i kongens buk. ²² Selv håndtaket sank inn etter bladet, og fettet lukket seg over det, for han trakk ikke sverdet ut, og avføringen kom ut. ²³ Da gikk Ehud ut til verandaen, lukket dørene til rommet ovenpå bak seg og låste dem. ²⁴ Etter at han hadde gått, kom tjenerne og fant dørene til rommet ovenpå låst. De sa: "Han må være på do i det indre rommet i palasset." ²⁵ De ventet til det ble pinlig, men da han ikke åpnet dørene, tok de en nøkkel og låste dem opp. Der fant de sin herre liggende på gulvet, død. ²⁶ Mens de ventet, rømte Ehud, forbi steinbildene og flyktet til Seira. ²⁷ Da han kom dit, blåste han i trompeten i Efraims fjelland, og israelittene gikk ned med ham fra fjellene, med ham som leder. ²⁸ Han sa til dem: "Følg meg, for Herren har gitt deres fiender, moabittene, i deres hender." De fulgte ham og tok kontroll over vadestedene ved Jordan som førte til Moab, og lot ingen krysse over. ²⁹ På den tiden slo de ned omkring ti tusen moabitter, alle sterke og tapre menn; ikke én slapp unna. ³⁰ Den dagen ble Moab underlagt Israels hånd, og landet hadde fred i åtti år. ³¹ Etter Ehud sto Sjamgar, sønn av Anat, frem, som slo ned seks hundre filistere med en oksedrivers stav. Han frelste også Israel.