Dommerne 2

¹ Herrens engel steg opp fra Gilgal til Bokim og sa: "Jeg førte dere opp fra Egypt og ledet dere inn i det landet jeg lovet deres forfedre. Jeg forsikret dere: 'Jeg vil aldri bryte min pakt med dere, ² og dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet; dere skal rive ned deres altere.' Men dere har ikke adlydt meg; hva er det dere har gjort? ³ Derfor erklærte jeg også: 'Jeg vil ikke drive dem ut foran dere; de vil bli torner i deres sider, og deres guder vil bli en snare for dere.'" ⁴ Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sine stemmer og gråt høyt, ⁵ og de kalte det stedet Bokim. Der ofret de til Herren. ⁶ Etter at Josva hadde sendt folket bort, dro israelittene, hver til sin egen arv, for å ta landet i eie. ⁷ Folket tjente Herren gjennom hele Josvas levetid og de eldste som overlevde ham og hadde vært vitne til alle de store gjerningene Herren hadde gjort for Israel. ⁸ Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, døde i en alder av hundre og ti år. ⁹ De begravde ham i området av hans arv, i Timnat-Heres, i fjellandet Efraim, nord for Gaasj-fjellet. ¹⁰ Etter at hele den generasjonen var samlet til sine fedre, vokste det opp en annen generasjon som verken kjente Herren eller de gjerningene han hadde gjort for Israel. ¹¹ Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene. ¹² De forlot Herren, deres fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt. De fulgte og tilba ulike guder fra folkene rundt dem, og vakte Herrens vrede. ¹³ De forlot Herren og tjente Baal og Astarte. ¹⁴ Herrens vrede brant mot Israel, og han overga dem til plyndrere som herjet dem. Han solgte dem i hendene på deres fiender rundt omkring, og de kunne ikke lenger stå imot sine fiender. ¹⁵ Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem for å bringe ulykke, slik han hadde sverget til dem. De var i stor nød. ¹⁶ Da utnevnte Herren dommere som reddet dem fra dem som plyndret dem. ¹⁷ Men de hørte ikke på sine dommere, men drev hor med andre guder og tilba dem. De vendte raskt bort fra den vei deres fedre hadde gått, som hadde adlydt Herrens bud. ¹⁸ Hver gang Herren reiste opp en dommer for dem, var han med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender så lenge dommeren levde; for Herren ble rørt av deres klager under dem som undertrykte og plaget dem. ¹⁹ Men når dommeren døde, vendte folket tilbake til enda mer korrupte veier enn deres fedre, fulgte andre guder og tjente og tilba dem. De nektet å oppgi sine onde gjerninger og stae veier. ²⁰ Derfor brant Herrens vrede mot Israel, og han sa: "Fordi dette folket har brutt den pakt jeg fastsatte for deres fedre og ikke har lyttet til min røst, ²¹ vil jeg slutte å drive ut noen av de nasjonene som Josva etterlot da han døde. ²² Jeg vil bruke disse nasjonene til å prøve Israel og se om de vil holde Herrens vei og vandre i den som deres fedre gjorde." ²³ Slik lot Herren disse nasjonene bli værende, uten å fjerne dem raskt; og han overga dem ikke i Josvas hender.