1. Samuelsbok 23
1 Da fortalte de David: "Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene." 2 Så søkte David veiledning fra Herren og spurte: "Skal jeg gå og angripe disse filisterne?" Og Herren svarte David: "Gå, angripe filisterne og befri Ke'ila." 3 Men Davids menn uttrykte sin bekymring og sa: "Vi er allerede redde her i Juda. Hvor mye mer hvis vi går til Ke'ila mot filisternes rekker?" 4 Da spurte David Herren en gang til. Og Herren svarte ham og sa: "Reis deg, dra ned til Ke'ila, for jeg vil overgi filisterne i din hånd." 5 Så dro David og hans menn til Ke'ila og kjempet mot filisterne. Han førte bort deres buskap og slo dem med et stort nederlag. Slik reddet David innbyggerne i Ke'ila. 6 Da Abjatar, sønn av Ahimelek, flyktet til David i Ke'ila, kom han ned med en efod i hånden. 7 Da det ble rapportert til Saul at David hadde kommet til Ke'ila, bemerket Saul: "Gud har overgitt ham i mine hender, for han har fanget seg selv ved å gå inn i en by med doble porter og bommer." 8 Så samlet Saul alt folket for å dra ned til Ke'ila, med hensikt å beleire David og hans menn. 9 Nå var David klar over Sauls plan mot ham; så han sa til presten Abjatar: "Bring efoden hit." 10 Da sa David: "Herre Gud i Israel, din tjener har hørt med sikkerhet at Saul planlegger å komme til Ke'ila, for å ødelegge byen på grunn av meg. 11 Vil mennene i Ke'ila overgi meg til ham? Vil Saul komme ned akkurat som din tjener har hørt? Herre Gud i Israel, jeg ber deg, fortell din tjener." Og Herren sa: "Han vil komme ned." 12 Da sa David: "Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mine menn til Saul?" Og Herren sa: "De vil overgi deg." 13 Så reiste David og hans menn, omkring seks hundre, seg og forlot Ke'ila, og de dro hvor de kunne dra. Da det ble rapportert til Saul at David hadde rømt fra Ke'ila, ga han opp jakten. 14 David ble i ørkenens festninger og forble i fjellandet i Zifs ørken. Og Saul lette etter ham hver dag, men Gud overgav ham ikke til ham. 15 David innså at Saul hadde kommet ut for å søke hans liv, mens han var i Zifs ørken, ved Horesh. 16 Og Jonatan, Sauls sønn, dro til David ved Horesh og styrket hans tro på Gud. 17 Han sa til ham, "Frykt ikke, for min far Sauls hånd vil ikke finne deg, og du vil bli konge over Israel og jeg vil være nest etter deg; og Saul, min far, vet det også." 18 Så inngikk de to en pakt for Herrens åsyn. Og David ble ved Horesh, mens Jonatan vendte tilbake til sitt hjem. 19 Da kom Zifittene opp til Saul i Gibea og sa: "Er ikke David skjult hos oss i festningene ved Horesh, på Hachilas høyde, sør for Jeshimon? 20 Nå da, konge, kom ned, i henhold til alt ditt hjertes ønske å gjøre; og vår del skal være å overgi ham til kongen." 21 Saul sa: "Måtte dere bli velsignet av Herren, for dere har vist meg godhet. 22 Gå nå, vær svært forsiktige, og finn ut hvor han er og hvem som har sett ham der; for jeg har blitt fortalt at han er svært listig. 23 Så observer og oppdag alle gjemmestedene hvor han skjuler seg, og kom tilbake til meg med sikkerhet, og jeg vil gå med dere. Og hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener." 24 Så dro de ut og gikk til Zif foran Saul. Nå var David og hans menn i Maons ørken, i Arabah sør for Jeshimon. 25 Da Saul og hans menn gikk for å lete etter ham, fortalte de David, og han gikk ned til klippen og ble i Maons ørken. Da Saul hørte det, forfulgte han David i Maons ørken. 26 Og Saul gikk på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. Og David skyndte seg for å komme bort fra Saul, for Saul og hans menn omringet David og hans menn for å gripe dem. 27 Men en budbringer kom til Saul og sa: "Skynd deg og kom, for filisterne har startet et angrep på landet!" 28 Så vendte Saul tilbake fra å forfølge David og dro for å konfrontere filisterne; derfor kalte de det stedet Rømningens Klippe. 29 Og David dro derfra og ble i Engedis festninger.