1. Samuelsbok 24

¹ Da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, ble det sagt til ham: «Se, David er i ørkenen ved En-Gedi.» ² Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro for å lete etter David og hans menn foran Steinbukk-klippene. ³ Han kom til saueinnhegningene langs veien, der det var en hule; og Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. Nå satt David og hans menn i de innerste delene av hulen. ⁴ Davids menn sa til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: ‘Se, jeg vil gi din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg.’» Da reiste David seg og skar hemmelig av kanten på Sauls kappe. ⁵ Men etterpå følte David ingen glede over å ha skåret av kanten på Sauls kappe. ⁶ Så sa han til sine menn: «Måtte det være langt fra meg, på grunn av Herren, å gjøre en slik ting mot min herre, Herrens salvede, å rekke ut min hånd mot ham, siden han er Herrens salvede.» ⁷ Og David holdt sine menn tilbake med disse ordene og tillot dem ikke å reise seg mot Saul. Og Saul reiste seg, forlot hulen og gikk sin vei. ⁸ Etterpå reiste David seg og gikk ut av hulen, og ropte etter Saul, og sa: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned. ⁹ David sa til Saul: «Hvorfor lytter du til menneskers ord som sier: ‘Se, David søker å skade deg’? ¹⁰ Se, i dag har dine øyne sett at Herren hadde gitt deg i min hånd i dag i hulen, og noen sa å drepe deg, men jeg sparte deg. Og jeg sa: ‘Jeg vil ikke rekke ut min hånd mot min herre, for han er Herrens salvede.’ ¹¹ Så, min far, se! Se kanten av din kappe i min hånd! For jeg skar av kanten på din kappe, men drepte deg ikke, vit og forstå at det ikke er noe ondt eller opprør i mine hender, og jeg har ikke syndet mot deg, selv om du er innstilt på å ta mitt liv. ¹² Måtte Herren være dommer mellom deg og meg, og måtte Han bringe rettferdighet over deg; men min hånd skal ikke være mot deg. ¹³ Som det gamle ordtaket sier,
‘Fra de onde kommer ondskap’;
Men min hånd skal ikke være mot deg. ¹⁴ Etter hvem har Israels konge kommet ut? Hvem forfølger du? En død hund, en enkelt loppe? ¹⁵ Måtte derfor Herren være dommer og avgjøre mellom deg og meg; og måtte Han se og opprettholde min sak og befri meg fra din hånd.» ¹⁶ Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Da løftet Saul sin stemme og gråt. ¹⁷ Og han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har behandlet meg godt, mens jeg har behandlet deg ondsinnet. ¹⁸ Du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, at Herren overgav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke. ¹⁹ For hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort trygt? Måtte Herren belønne deg med godt i retur for det du har gjort for meg i dag. ²⁰ Nå se, jeg er klar over at du sikkert vil bli konge, og at Israels kongedømme vil bli etablert i din hånd. ²¹ Så nå sverge til meg ved Herren at du ikke vil utrydde mine etterkommere etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus.» ²² Og David sverget til Saul. Så gikk Saul hjem, men David og hans menn gikk opp til festningen.