1. Mosebok 17
1 Da Abram var nittini år gammel, viste Herren seg for ham og sa: “Jeg er Gud Den Allmektige; vandre for mitt åsyn og vær ulastelig. 2 Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og jeg vil gjøre din ætt meget tallrik.” 3 Abram falt på sitt ansikt, og Gud talte til ham og sa, 4 “Så er det med meg: Dette er min pakt med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag. 5 Ikke lenger skal ditt navn være Abram, men ditt navn skal være Abraham, for jeg har gjort deg til far for mange folkeslag. 6 Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre folkeslag av deg, og konger skal utgå fra deg. 7 Jeg vil opprette min pakt som en evig pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg gjennom deres generasjoner, for å være din Gud og din ætts Gud etter deg. 8 Jeg vil gi deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaans land, som en evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.” 9 Gud sa videre til Abraham: “Når det gjelder deg, skal du holde min pakt, du og din ætt etter deg gjennom deres generasjoner. 10 Dette er pakten du skal holde mellom meg og deg og din ætt etter deg: hver mann blant dere skal omskjæres. 11 Dere skal omskjæres på kjødet av deres forhud, og det skal være tegnet på pakten mellom meg og dere. 12 Hver gutt blant dere som er åtte dager gammel, skal omskjæres gjennom deres generasjoner, også de som er født i ditt hus eller kjøpt med penger fra en fremmed, som ikke er av din ætt. 13 En slave født i ditt hus eller kjøpt med dine penger skal omskjæres. Slik skal min pakt være i deres kjød som en evig pakt. 14 Enhver uomskåret mann som ikke er omskåret på kjødet av sin forhud, skal skilles fra sitt folk; han har brutt min pakt.” 15 Så sa Gud til Abraham: “Når det gjelder Sarai, din kone, skal du ikke kalle henne Sarai, men Sara skal være hennes navn. 16 Jeg vil velsigne henne, og sannelig, jeg vil gi deg en sønn ved henne. Jeg vil velsigne henne, og hun skal bli mor til folkeslag; konger over folk skal komme fra henne.” 17 Da bøyde Abraham seg ned og lo, mens han tenkte i sitt hjerte: “Kan et barn bli født til en mann som er hundre år gammel? Og kan Sara, som er nitti år gammel, føde et barn?” 18 Og Abraham sa til Gud: “Å, måtte Ismael leve under din velsignelse!” 19 Men Gud sa: “Nei, men din kone Sara skal føde deg en sønn, og du skal kalle ham Isak; og jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham. 20 Når det gjelder Ismael, har jeg hørt deg; jeg vil velsigne ham og gjøre ham fruktbar og mangedoble ham meget. Han skal bli far til tolv fyrster, og jeg vil gjøre ham til et stort folk. 21 Men jeg vil opprette min pakt med Isak, som Sara skal føde deg på denne tiden neste år.” 22 Etter å ha avsluttet sin samtale med Abraham, gikk Gud opp fra ham. 23 Så tok Abraham sin sønn Ismael og alle som var født i hans hus eller kjøpt med hans penger, hver mann blant mennene i Abrahams husstand, og omskar dem den samme dagen, som Gud hadde befalt ham. 24 I en alder av nittini år ble Abraham omskåret på kjødet av sin forhud. 25 Og hans sønn Ismael var tretten år gammel da han ble omskåret. 26 Den samme dagen ble Abraham og hans sønn Ismael omskåret. 27 Og alle mennene i hans husstand, de som var født i huset eller kjøpt med penger fra en fremmed, ble omskåret med ham.