Salmene 39

¹ Jeg sa: «Jeg vil vokte mine veier
Så jeg ikke synder med min tunge;
Jeg vil vokte min munn som med en munnkurv
Mens de ugudelige er i min nærhet.»

¹ I said, “I will watch my ways so that I will not sin with my tongue; I will guard my mouth with a muzzle as long as the wicked are present.”

² Jeg var stum og stille,
Jeg avholdt meg til og med fra det gode,
Og min smerte ble vekket.

² I was speechless and still; I remained silent, even from speaking good, and my sorrow was stirred.

³ Mitt hjerte brant i meg,
Mens jeg tenkte, ble ilden tent;
Da talte jeg med min tunge:

³ My heart grew hot within me; as I mused, the fire burned. Then I spoke with my tongue:

⁴ «Herre, hjelp meg å forstå min ende,
Og målet for mine dager;
La meg innse hvor forgjengelig jeg er.

⁴ “Show me, O LORD, my end and the measure of my days. Let me know how fleeting my life is.

⁵ Se, Du har gjort mine dager så korte som håndsbredder,
Og mitt liv er som ingenting for Deg;
Sannelig, all menneskehet er bare et pust.
Sela

⁵ You, indeed, have made my days as handbreadths, and my lifetime as nothing before You. Truly each man at his best exists as but a breath. Selah

⁶ Sannelig, hvert menneske beveger seg som en forbipasserende skygge;
De lager oppstyr uten formål;
Han samler rikdom, uten å vite hvem som skal samle den.

⁶ Surely every man goes about like a phantom; surely he bustles in vain; he heaps up riches not knowing who will haul them away.

⁷ Og nå, Herre, hva skal jeg forvente?
Mitt håp hviler i Deg.

⁷ And now, O Lord, for what do I wait? My hope is in You.

⁸ Fri meg fra alle mine overtredelser;
La meg ikke bli til spott for de tåpelige.

⁸ Deliver me from all my transgressions; do not make me the reproach of fools.

⁹ Jeg har blitt stille, jeg åpner ikke min munn,
Fordi det er Du som har handlet.

⁹ I have become mute; I do not open my mouth because of what You have done.

¹⁰ Fjern Din plage fra meg;
På grunn av trykket fra Din hånd, er jeg ødelagt.

¹⁰ Remove Your scourge from me; I am perishing by the force of Your hand.

¹¹ Med refselse tukter Du et menneske for misgjerning;
Du fortærer det som er kjært for ham som en møll;
Sannelig, all menneskehet er bare et pust.
Sela

¹¹ You discipline and correct a man for his iniquity, consuming like a moth what he holds dear; surely each man is but a vapor. Selah

¹² Hør min bønn, Herre, og lytt til mitt rop om hjelp;
Ikke ignorer mine tårer;
For jeg er en fremmed hos Deg,
En vandrer som alle mine forfedre.

¹² Hear my prayer, O LORD, and give ear to my cry for help; do not be deaf to my weeping. For I am a foreigner dwelling with You, a stranger like all my fathers.

¹³ Vend Ditt blikk fra meg, så jeg kan finne glede igjen
Før jeg drar bort og ikke er mer.

¹³ Turn Your gaze away from me, that I may again be cheered before I depart and am no more.”