Romerne 4

¹ Hva skal vi da si at Abraham, vår stamfar etter kjødet, har oppdaget i denne saken? ² Hvis Abraham virkelig ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han noe å rose seg av, men ikke for Gud. ³ Hva sier Skriften? "Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet." ⁴ Nå blir lønnen til den som arbeider, ikke regnet som en gave, men som noe skyldes. ⁵ Men for den som ikke arbeider, men tror på Ham som rettferdiggjør den ugudelige, blir hans tro regnet som rettferdighet. ⁶ Slik taler også David om saligheten til det mennesket som Gud tilregner rettferdighet uten gjerninger: ⁷ "Salige er de
hvis overtredelser er tilgitt,
hvis synder er dekket til. ⁸ Salig er den
som Herren ikke tilregner synd." ⁹ Er denne salighet bare for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier at troen ble regnet Abraham til rettferdighet. ¹⁰ Under hvilke omstendigheter ble det tilregnet? Var det mens han var omskåret, eller uomskåret? Det var ikke mens han var omskåret, men mens han var uomskåret. ¹¹ Og han mottok tegnet på omskjærelsen, et segl på den rettferdighet han hadde ved troen mens han fortsatt var uomskåret, for at han skulle være far til alle som tror uten å være omskåret, så rettferdigheten kunne bli tilregnet dem. ¹² Og han er også far til de omskårne som ikke bare er omskåret, men som også følger i fotsporene av den tro som vår far Abraham hadde før han ble omskåret. ¹³ Det var ikke gjennom loven at Abraham og hans etterkommere mottok løftet om at han skulle være arving til verden, men gjennom den rettferdighet som kommer ved tro. ¹⁴ For hvis de som stoler på loven er arvinger, da er troen gjort til intet og løftet opphevet, ¹⁵ fordi loven resulterer i vrede. Og der det ikke er noen lov, er det ingen overtredelse. ¹⁶ Derfor er løftet basert på tro, så det kan hvile på nåde og være sikkert for alle Abrahams etterkommere—ikke bare for dem som er av loven, men også for dem som deler Abrahams tro. Han er far til oss alle. ¹⁷ Som det er skrevet: "Jeg har gjort deg til far for mange folkeslag." Han er vår far i Guds øyne, i Ham som han trodde på—Gud som gir liv til de døde og kaller på ting som ikke eksisterer. ¹⁸ Mot all håp trodde Abraham i håp og ble dermed far til mange folkeslag, slik det var sagt til ham: "Så skal dine etterkommere være." ¹⁹ Uten å svekkes i troen, betraktet han sin egen kropp, nå så godt som død siden han var omkring hundre år gammel, og Saras døde morsliv. ²⁰ Likevel nølte han ikke i vantro med hensyn til Guds løfte, men ble styrket i sin tro og ga Gud ære, ²¹ fullt overbevist om at Gud hadde makt til å gjøre det Han hadde lovet. ²² Dette er grunnen til at "det ble regnet ham til rettferdighet." ²³ Ordene "det ble regnet ham" ble skrevet ikke bare for hans skyld, ²⁴ men også for oss, til hvem det vil bli tilregnet—oss som tror på Ham som oppreiste Jesus vår Herre fra de døde. ²⁵ Han ble overgitt til døden for våre synder og ble oppreist til liv for vår rettferdiggjørelse.