Nehemja 4

¹ Da Sanballat hørte at vi holdt på å bygge opp muren, ble han rasende og meget sint, og han spottet jødene. ² Han talte i nærvær av sine medarbeidere og Samarias hær og sa: "Hva er det disse svake jødene gjør? Skal de gjenreise sin mur? Kan de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra ruinhaugene, selv de som er brent?" ³ Tobija ammonitten, som var ved siden av ham, sa: "Det de bygger—selv om en rev skulle klatre opp på det, ville det bryte ned steinmuren deres!" ⁴ Hør oss, vår Gud, for vi er foraktet. Vend deres hån tilbake på deres egne hoder og la dem bli plyndret i et land av fangenskap. ⁵ Dekk ikke over deres skyld, og la ikke deres synd bli utslettet fra ditt åsyn, for de har demoralisert bygningsarbeiderne. ⁶ Så fortsatte vi å bygge muren til den nådde halvparten av sin høyde, for folket var fullt ut forpliktet til arbeidet. ⁷ Da Sanballat, Tobija, araberne, ammonittene og asjdodittene hørte at reparasjonene av Jerusalems murer hadde gått fremover og at bruddene ble lukket, ble de meget sinte. ⁸ De sammensverget seg alle om å komme og kjempe mot Jerusalem og forårsake forvirring i den. ⁹ Som svar ba vi til vår Gud og satte en vakt dag og natt for å beskytte mot denne trusselen. ¹⁰ I mellomtiden sa folket i Juda: "Arbeidernes styrke svikter, og det er så mye rusk at vi ikke kan bygge opp muren." ¹¹ Våre fiender sa: "Før de vet det eller ser oss, vil vi være rett der blant dem og drepe dem og sette en stopper for arbeidet." ¹² Da kom jødene som bodde nær dem og advarte oss gjentatte ganger: "Hvor enn dere snur dere, vil de angripe oss." ¹³ Derfor plasserte jeg noen av folket bak de laveste punktene på muren ved de utsatte stedene, organiserte dem etter familier med deres sverd, spyd og buer. ¹⁴ Etter at jeg hadde sett over tingene, reiste jeg meg og sa til de fornemme, embetsmennene og resten av folket: "Vær ikke redd for dem. Husk Herren, som er stor og fryktinngytende, og kjemp for deres familier, deres sønner og deres døtre, deres koner og deres hjem." ¹⁵ Da våre fiender hørte at vi var klar over deres plan og at Gud hadde forpurret den, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt eget arbeid. ¹⁶ Fra den dagen av arbeidet halvparten av mine menn på konstruksjonen, mens den andre halvparten var utstyrt med spyd, skjold, buer og rustning. Offiserene stilte seg bak hele folket i Juda. ¹⁷ De som bygde muren og de som bar materialer, gjorde sitt arbeid med den ene hånden og holdt et våpen i den andre. ¹⁸ Hver av bygningsarbeiderne bar sitt sverd ved sin side mens han arbeidet. Men mannen som blåste i trompeten, ble hos meg. ¹⁹ Jeg talte til de fornemme, embetsmennene og resten av folket og sa: "Oppgaven er omfattende og spredt ut, og vi er vidt adskilt fra hverandre langs muren. ²⁰ Når dere hører lyden av trompeten, samles til oss der. Vår Gud vil kjempe for oss!" ²¹ Så fortsatte vi arbeidet med halvparten av mennene som holdt spyd, fra dagens første lys til stjernene viste seg. ²² På den tiden sa jeg også til folket: "La hver mann og hans hjelper bli inne i Jerusalem om natten, så de kan tjene som vakter om natten og som arbeidere om dagen." ²³ Verken jeg eller mine brødre eller mine menn eller vaktene med meg tok av oss klærne; hver beholdt sitt våpen, selv når han gikk for å hente vann.