Nehemja 5

¹ Nå var det et stort rop fra folket og deres koner mot deres jødiske brødre. ² Noen sa: “Vi, sammen med våre sønner og døtre, er mange; derfor trenger vi å skaffe korn så vi kan spise og leve.” ³ Andre sa: “Vi pantsetter våre marker, våre vingårder og våre hjem for å skaffe korn på grunn av hungersnøden.” ⁴ Det var også de som sa: “Vi har lånt penger for å betale kongens skatt på våre marker og vingårder. ⁵ Nå er vårt kjøtt det samme som våre brødres, våre barn er som deres barn. Likevel tvinger vi våre sønner og døtre til slaveri; noen av våre døtre har allerede blitt gjort til slaver, og vi er maktesløse fordi våre marker og vingårder tilhører andre.” ⁶ Da jeg hørte deres rop og disse ordene, ble jeg meget sint. ⁷ Etter å ha vurdert saken, konfronterte jeg adelsmennene og embetsmennene og sa: “Dere krever renter av deres eget folk!” Så kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem. ⁸ Jeg sa til dem: “Så langt det er mulig, har vi løskjøpt våre jødiske brødre som ble solgt til hedningene. Nå selger dere deres egne brødre, bare for at de skal bli solgt tilbake til oss!” De forble tause, ute av stand til å finne et svar. ⁹ Så fortsatte jeg, “Det dere gjør er ikke rett. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender? ¹⁰ Jeg, mine brødre og mine menn låner dem også penger og korn. La oss opphøre med denne renten! ¹¹ Vennligst, gi dem tilbake i dag deres marker, vingårder, olivenlunder og hus, sammen med renten dere krever av dem—den hundrede del av pengene, kornet, den nye vinen og oljen.” ¹² De svarte, “Vi vil gi det tilbake og vil ikke kreve noe mer fra dem; vi vil gjøre som du sier.” Så kalte jeg sammen prestene og fikk adelsmennene og embetsmennene til å avlegge en ed om å gjøre det de hadde lovet. ¹³ Jeg ristet også ut foldene på kappen min og erklærte, “På denne måten må Gud riste ut av deres hus og eiendeler enhver som ikke holder dette løftet. Så må en slik person bli ristet ut og tømt!” Hele forsamlingen sa, “Amen,” og priste Herren. Og folket gjorde som de hadde lovet. ¹⁴ Dessuten, fra den dagen jeg ble utnevnt til å være deres guvernør i landet Juda, fra det tjuende året til det trettiførste året av kong Artaxerxes, i tolv år, verken jeg eller mine brødre brukte guvernørens matgodtgjørelse. ¹⁵ Men de tidligere guvernørene som var før meg la tunge byrder på folket og tok fra dem førti sekel sølv i tillegg til brød og vin. Selv deres tjenere hersket over folket. Men jeg gjorde ikke det på grunn av min ærbødighet for Gud. ¹⁶ I stedet viet jeg meg til arbeidet på denne muren. Alle mine menn var samlet der for arbeidet; vi skaffet oss ikke noe land. ¹⁷ Videre spiste 150 jøder og embetsmenn ved mitt bord, i tillegg til de som kom til oss fra de omkringliggende nasjonene. ¹⁸ Hver dag ble en okse, seks utvalgte sauer og noe fjærkre tilberedt for meg, og hver tiende dag ble en rikelig forsyning av alle slags vin gitt. Til tross for alt dette krevde jeg ikke guvernørens matgodtgjørelse, fordi kravene var tunge på dette folket. ¹⁹ Husk meg gunstig, min Gud, for alt jeg har gjort for dette folket.