Josva 2

¹ Da sendte Josva, Nuns sønn, to menn som spioner hemmelig fra Sjittim, og instruerte dem: “Gå og utforsk landet, spesielt Jeriko.” De dro og gikk inn i huset til en prostituert ved navn Rahab, hvor de ble. ² Kongen av Jeriko fikk beskjed: “Se, noen menn fra israelittene har kommet hit i natt for å spionere på landet.” ³ Så sendte kongen av Jeriko en beskjed til Rahab og sa: “Bring ut mennene som har kommet til deg og gått inn i ditt hus, for de har kommet for å spionere på hele landet.” ⁴ Men kvinnen hadde tatt de to mennene og gjemt dem. Hun svarte: “Ja, mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de var fra. ⁵ Ved skumring, da det var tid for å stenge byporten, dro de. Jeg vet ikke hvilken vei de gikk. Forfølg dem raskt, for dere kan innhente dem.” ⁶ (Men hun hadde tatt dem opp på taket og gjemt dem under linbunter hun hadde lagt ut på taket.) ⁷ Så forfulgte mennene dem langs veien til vadestedene ved Jordan, og så snart forfølgerne hadde gått ut, ble porten stengt. ⁸ Før spionene la seg for natten, gikk hun opp til dem på taket ⁹ og sa til dem: “Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet og at en stor frykt for dere har falt over oss, slik at alle innbyggerne i landet er i fortvilelse på grunn av dere. ¹⁰ Vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere kom ut av Egypt, og hva dere gjorde med Sihon og Og, de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, som dere fullstendig ødela. ¹¹ Da vi hørte om det, smeltet våre hjerter av frykt, og ingen mot var igjen i noen lenger på grunn av dere, for Herren deres Gud er Gud i himmelen ovenfor og på jorden nedenfor. ¹² “Nå, vær så snill, sverg til meg ved Herren at dere vil vise godhet mot min familie, slik jeg har vist godhet mot dere. Gi meg et sikkert tegn ¹³ på at dere vil spare livet til min far og mor, mine brødre og søstre, og alle som tilhører dem, og redde oss fra døden.” ¹⁴ Mennene forsikret henne: “Våre liv for deres! Hvis du ikke avslører denne saken vår, vil vi behandle deg vennlig og trofast når Herren gir oss landet.” ¹⁵ Da lot hun dem ned med et tau gjennom vinduet, for huset hennes var en del av bymuren, så hun bodde på muren. ¹⁶ Hun rådet dem: “Gå til åsene så forfølgerne ikke finner dere. Gjem dere der i tre dager til de kommer tilbake, og dra så videre.” ¹⁷ Mennene sa til henne: “Denne eden du fikk oss til å sverge vil ikke binde oss ¹⁸ med mindre, når vi går inn i landet, du har bundet denne skarlagenssnoren i vinduet som du lot oss ned gjennom, og har samlet din far, mor, brødre, og hele din familie i ditt hus. ¹⁹ Hvis noen av dem går utenfor ditt hus og ut i gaten, vil deres blod være på deres egne hoder; vi vil ikke være ansvarlige. Men hvis noen blir skadet som er med deg i huset, vil deres blod være på vårt hode. ²⁰ Men hvis du avslører denne saken vår, vil vi bli løst fra eden du fikk oss til å sverge.” ²¹ Hun var enig: “La det være som dere sier.” Så sendte hun dem av sted, og de dro. Hun bandt deretter skarlagenssnoren i vinduet. ²² Da de dro, gikk de til åsene og ble der i tre dager, til forfølgerne hadde lett langs hele veien og kom tilbake uten å finne dem. ²³ Så vendte de to mennene tilbake, gikk ned fra åsene, krysset over, og kom til Josva, Nuns sønn. De rapporterte til ham alt som hadde skjedd med dem. ²⁴ De sa til Josva: “Herren har sikkert gitt hele landet i våre hender; alle folkene er i fortvilelse på grunn av oss.”