Esekiel 37
1 Herrens hånd var over meg, og Han førte meg ut ved Herrens Ånd og satte meg midt i en dal; den var full av ben. 2 Han ledet meg rundt blant dem, og jeg så et stort antall ben på dalens overflate; de var virkelig tørre. 3 Han spurte meg: «Menneskesønn, kan disse benene leve?» Jeg svarte: «Suverene Herre, bare Du vet.» 4 Så instruerte Han meg: «Profeter over disse benene og si til dem: ‘Tørre ben, hør Herrens ord.’ 5 Dette er hva den Suverene Herre sier til disse benene: ‘Jeg vil la åndedrett komme inn i dere, og dere skal leve. 6 Jeg vil feste sener til dere, vokse kjøtt på dere, dekke dere med hud, og sette åndedrett i dere så dere kan leve. Da skal dere vite at jeg er Herren.’» 7 Så jeg profeterte som jeg ble befalt. Mens jeg profeterte, var det en lyd, en rasling, og benene kom sammen, ben til sitt ben. 8 Jeg så at sener og kjøtt dannet seg på dem, og hud dekket dem; men det var fortsatt ingen åndedrett i dem. 9 Da sa Han til meg: «Profeter til åndedrettet, profeter, menneskesønn, og si til det: ‘Dette er hva den Suverene Herre sier: Kom fra de fire vindene, åndedrett, og blås inn i disse drepte, så de kan leve.’» 10 Så jeg profeterte som Han befalte meg, og åndedrettet kom inn i dem; de kom til live og sto på sine føtter, en overmåte stor hær. 11 Da sa Han til meg: «Menneskesønn, disse benene representerer hele Israels hus. De sier: ‘Våre ben er tørket opp, vårt håp er tapt; vi er fullstendig avskåret.’ 12 Derfor profeter og si til dem: ‘Dette er hva den Suverene Herre sier: Mitt folk, jeg skal åpne gravene deres og føre dere opp fra dem; jeg vil bringe dere tilbake til Israels land. 13 Da skal dere erkjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere opp fra dem. 14 Jeg vil sette min Ånd i dere, og dere skal leve, og jeg vil bosette dere i deres eget land. Da skal dere vite at jeg, Herren, har talt og har gjort det,’ erklærer Herren.» 15 Herrens ord kom til meg igjen: 16 «Menneskesønn, ta en stav og skriv på den: ‘For Juda og israelittene som er forbundet med ham.’ Ta deretter en annen stav og skriv på den: ‘For Josef, Efraims stav, og hele Israels hus som er forbundet med ham.’ 17 Foren dem til én stav så de blir én i din hånd. 18 Når ditt folk spør deg: ‘Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?’ 19 si til dem: ‘Dette er hva den Suverene Herre sier: Jeg skal ta Josefs stav, som er i Efraims hånd, og Israels stammer som er forbundet med ham, og forene den med Judas stav. Jeg vil gjøre dem til én stav, og de skal være én i min hånd.’ 20 Hold stavene som du har skrevet på foran deres øyne. 21 Og si til dem: ‘Dette er hva den Suverene Herre sier: Jeg vil ta israelittene fra blant nasjonene hvor de har dratt, og jeg vil samle dem fra alle kanter og bringe dem tilbake til deres eget land. 22 Jeg vil gjøre dem til én nasjon i landet, på Israels fjell; og det skal være én konge over dem alle. De skal ikke lenger være to nasjoner, og de skal ikke være delt i to riker. 23 De skal ikke lenger gjøre seg urene med sine avguder, eller med sine avskyelige ting, eller med noen av sine synder. Jeg vil frelse dem fra alle deres frafall hvor de har syndet, og vil rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 24 «Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal følge mine lover og være flittige i å holde mine forskrifter. 25 De skal bo i landet jeg ga til min tjener Jakob, hvor deres forfedre bodde. De, deres barn, og deres barns barn skal bo der for alltid, og min tjener David skal være deres fyrste for alltid. 26 Jeg vil gjøre en fredspakt med dem; det skal være en evig pakt. Jeg vil etablere dem og mangfoldiggjøre dem, og jeg vil sette min helligdom blant dem for alltid. 27 Jeg vil bo blant dem; jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. 28 Da skal nasjonene forstå at jeg, Herren, gjør Israel hellig, når min helligdom er blant dem for alltid.’»