5. Mosebok 10
1 På den tiden sa Herren til meg: «Hogg ut to steintavler som de første og kom opp til meg på fjellet, og lag en ark av tre til deg selv. 2 Jeg vil skrive på tavlene de ordene som var på de første tavlene, som du knuste. Så skal du legge dem i arken.» 3 Så jeg laget en ark av akasietre og hogg ut to steintavler som de første, og jeg gikk opp på fjellet med de to tavlene i hendene. 4 Herren skrev på tavlene de samme ordene som før, de ti bud som Han hadde talt til dere på fjellet midt ut av ilden på forsamlingens dag, og Han ga dem til meg. 5 Så snudde jeg meg og gikk ned fra fjellet og la tavlene i arken jeg hadde laget, slik Herren hadde befalt meg, og de er der den dag i dag. 6 (Israelittene reiste fra brønnene ved Bene Jaakan til Moserah. Der døde Aron og ble begravet, og Eleasar, hans sønn, ble prest etter ham. 7 Derfra reiste de til Gudgoda og så til Jotbata, et land med bekker av vann. 8 På den tiden satte Herren Levi stamme til å bære Herrens paktsark, til å stå foran Herren for å tjene Ham og for å velsigne i Hans navn, slik de fortsetter å gjøre i dag. 9 Derfor har ikke levittene noen del eller arv blant sine medisraelitter; Herren er deres arv, slik Herren din Gud lovet dem.) 10 Jeg ble på fjellet i førti dager og førti netter, som jeg gjorde første gang, og Herren lyttet til meg enda en gang; Han ville ikke ødelegge dere. 11 Herren sa til meg: «Reis deg, led folket på deres reise, så de kan gå inn og ta i eie landet jeg sverget til deres fedre å gi dem.» 12 Og nå, Israel, hva er det Herren din Gud krever av deg annet enn å frykte Herren din Gud, å vandre på alle Hans veier, å elske Ham og å tjene Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel, 13 og å holde Herrens bud og forskrifter som jeg gir deg i dag til ditt eget beste? 14 Himmelen, ja, de høyeste himler, jorden og alt som er i den, tilhører Herren din Gud. 15 Likevel satte Herren sin kjærlighet på dine fedre og elsket dem, og Han valgte dere, deres etterkommere, fremfor alle de andre nasjonene, slik det er i dag. 16 Omskjær derfor deres hjerter og vær ikke stivnakkede lenger. 17 For Herren deres Gud er gudenes Gud og herrenes Herre, den store, mektige og fryktinngytende Gud, som ikke gjør forskjell og ikke tar imot bestikkelser. 18 Han forsvarer den farløses og enkes sak, og elsker den fremmede som bor blant dere, og gir dem mat og klær. 19 Vis kjærlighet til dem som er fremmede, for dere var selv fremmede i Egypt. 20 Frykt Herren din Gud og tjen Ham. Hold deg nær til Ham og sverg ved Hans navn. 21 Han er din lovsang, og Han er din Gud, som har utført for deg de store og fryktinngytende underverkene du har sett med egne øyne. 22 Dine fedre dro ned til Egypt med sytti i tallet, og nå har Herren din Gud gjort deg så tallrike som stjernene på himmelen.