2. Mosebok 33
1 Så instruerte Herren Moses: «Dra herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, og gå til landet jeg lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: ‘Jeg vil gi det til dine etterkommere.’ 2 Jeg skal sende en engel foran deg og vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene. 3 Gå opp til et land som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke følge med deg, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utslette deg på veien.» 4 Da folket hørte disse urovekkende ordene, sørget de, og ingen prydet seg med smykker. 5 For Herren hadde instruert Moses: «Si til israelittene: ‘Dere er et stivnakket folk. Om jeg skulle følge med dere bare et øyeblikk, kunne jeg komme til å ødelegge dere. Derfor, ta av dere smykkene så jeg kan bestemme hva jeg skal gjøre med dere.’» 6 Således tok israelittene av seg smykkene fra Horeb og utover. 7 Moses pleide å ta et telt og slå det opp utenfor leiren, et stykke unna, og han kalte det «møteteltet.» Enhver som søkte Herren, gikk ut til møteteltet, som var utenfor leiren. 8 Hver gang Moses gikk ut til teltet, reiste hele folket seg og sto ved inngangene til sine telt og så etter Moses til han gikk inn i teltet. 9 Når Moses gikk inn i teltet, ville skyens søyle stige ned og bli stående ved inngangen, og Herren ville tale med Moses. 10 Når folket så skyens søyle stå ved teltets inngang, reiste de seg alle og tilba, hver ved inngangen til sitt telt. 11 Herren talte til Moses ansikt til ansikt, som en mann taler med sin venn. Så vendte Moses tilbake til leiren, men hans unge tjener Josva, Nuns sønn, forlot ikke teltet. 12 Moses sa til Herren: «Du har sagt til meg: ‘Led dette folket,’ men Du har ikke fortalt hvem Du vil sende med meg. Du har sagt: ‘Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde for mine øyne.’ 13 Hvis jeg virkelig har funnet nåde for dine øyne, lær meg dine veier så jeg kan kjenne deg og fortsette å finne nåde for dine øyne. Husk at dette folket er ditt folk.» 14 Herren svarte: «Min nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.» 15 Moses svarte: «Hvis ditt nærvær ikke følger med oss, la oss ikke dra herfra. 16 Hvordan skal det ellers bli kjent at jeg har funnet nåde for dine øyne, jeg og ditt folk, hvis ikke du følger med oss? Hva annet vil skille meg og ditt folk fra alle andre folk på jorden?» 17 Herren sa til Moses: «Jeg vil også gjøre dette du har bedt om, for du har funnet nåde for mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.» 18 Moses sa da: «Vær så snill, vis meg din herlighet.» 19 Og Herren sa: «Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og jeg vil forkynne Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg vil være nådig, og vise medfølelse mot den jeg vil vise medfølelse.» 20 Men han sa: «Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.» 21 Herren fortsatte: «Det er et sted nær meg hvor du kan stå på en klippe. 22 Når min herlighet går forbi, vil jeg sette deg i en kløft i klippen og dekke deg med min hånd til jeg har gått forbi. 23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg; men mitt ansikt må ikke ses.»