Bibelkompass
Logg innKom i gang
Tilbake til kapitlet

2. Mosebok 33,4

SorgOmvendelse

2 Jeg skal sende en engel foran deg og vil drive ut kanaaneerne, amorittene, hetittene, perisittene, hivittene og jebusittene.

3 Gå opp til et land som flyter av melk og honning; men jeg vil ikke følge med deg, for du er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å utslette deg på veien.»

Da folket hørte disse urovekkende ordene, sørget de, og ingen prydet seg med smykker.

5 For Herren hadde instruert Moses: «Si til israelittene: ‘Dere er et stivnakket folk. Om jeg skulle følge med dere bare et øyeblikk, kunne jeg komme til å ødelegge dere. Derfor, ta av dere smykkene så jeg kan bestemme hva jeg skal gjøre med dere.’»

6 Således tok israelittene av seg smykkene fra Horeb og utover.

Les hele kapitlet

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB
Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på seg.
OTB
Da folket hørte disse urovekkende ordene, sørget de, og ingen prydet seg med smykker.
B1930
Da folket hørte denne hårde tale, sørget de, og ingen tok sine smykker på sig.
BSB
When the people heard these bad tidings, they went into mourning, and no one put on any of his jewelry.
KJV
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
WEB
When the people heard this evil news, they mourned; and no one put on his jewelry.
ASV
And when the people heard these evil tidings, they mourned: and no man did put on him his ornaments.
DARBY
And when the people heard this evil word, they mourned; and no man put on his ornaments.
BLB
And the people heard this bad word, and they mourned; and no man put his ornaments on himself.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

  • 4. Mosebok 14,39

    Da Moses rapporterte dette til alle israelittene, sørget de dypt.

    Les i sammenheng

  • 3. Mosebok 10,6

    Moses sa til Aron og hans sønner Eleasar og Itamar: "La ikke håret deres bli ustelt, og riv ikke klærne deres, for at dere ikke skal dø og vrede komme over hele menigheten. Men deres slekt, hele Israels hus, kan sørge over dem Herren har fortært med ild.

    Les i sammenheng

  • 4. Mosebok 14,1

    Den natten ropte hele menigheten høyt og gråt, og folket gråt.

    Les i sammenheng

  • Esekiel 24,17

    Stønn stille; sørg ikke for de døde. Hold turbanen festet og sandalene på føttene; dekk ikke til barten og skjegget eller spis sørgebrød."

    Les i sammenheng

  • Esekiel 24,23

    Dere vil holde turbanene på hodene og sandalene på føttene. Dere vil ikke sørge eller gråte, men vil visne bort på grunn av deres misgjerninger og stønne blant dere selv.

    Les i sammenheng

  • Esekiel 26,16

    Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, ta av seg sine kapper og kle av seg sine broderte klær. Kledd i redsel skal de sitte på bakken, skjelvende hvert øyeblikk, forferdet over deg.

    Les i sammenheng

  • Sakarja 7,3

    ved å tale til prestene i huset til Herren, Den Allmektige, og profetene, og spørre: “Skal jeg sørge og faste i den femte måneden, slik jeg har gjort i så mange år?”

    Les i sammenheng

  • Jona 3,6

    Da nyheten nådde kongen av Ninive, reiste han seg fra tronen, tok av seg sin kongelige kappe, dekket seg med sekkestrie og satte seg i støvet.

    Les i sammenheng