2. Krønikebok 30
1 Nå sendte Hiskia bud til hele Israel og Juda, og han skrev også brev til Efraim og Manasse, og inviterte dem til å komme til Herrens hus i Jerusalem, for å feire påsken for Herren, Israels Gud. 2 For kongen, hans embetsmenn, og hele forsamlingen i Jerusalem hadde besluttet å holde påsken i den andre måneden, 3 siden de ikke kunne feire den på den tiden, fordi ikke nok prester hadde helliget seg, og folket ikke hadde blitt samlet i Jerusalem. 4 Beslutningen var rett i kongens og hele forsamlingens øyne. 5 Så de fastsatte et dekret om å sende ut en kunngjøring gjennom hele Israel, fra Beersheba til Dan, at de skulle komme for å feire påsken for Herren, Israels Gud, i Jerusalem. For de hadde ikke feiret den i stort antall som foreskrevet. 6 Kurerene dro gjennom Israel og Juda med brevene fra kongens og hans embetsmenns hånd, i samsvar med kongens befaling, og sa, "Israels sønner, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, slik at Han kan vende tilbake til dere som er igjen, som har unnsluppet fra assyrerkongenes hånd. 7 Vær ikke som deres fedre og deres brødre, som var troløse mot Herren, deres fedres Gud, slik at Han gjorde dem til et skrekkens eksempel, slik dere ser. 8 Nå må dere ikke gjøre nakken stiv som deres fedre, men gi etter for Herren og gå inn i Hans helligdom som Han har helliget for alltid, og tjen Herren deres Gud, så Hans brennende vrede kan vende seg bort fra dere. 9 For hvis dere vender tilbake til Herren, vil deres brødre og deres sønner finne barmhjertighet hos dem som tok dem til fange og vil vende tilbake til dette landet. For Herren deres Gud er nådig og barmhjertig, og vil ikke vende sitt ansikt bort fra dere hvis dere vender tilbake til Ham." 10 Så kurerene dro fra by til by gjennom Efraims og Manasses område, og så langt som til Sebulon, men de ble møtt med hån og spott. 11 Imidlertid ydmyket noen menn fra Asjer, Manasse og Sebulon seg og kom til Jerusalem. 12 Gud beveget også hjertene til folket i Juda til å forene dem i å følge kongens og embetsmennenes befalinger, i samsvar med Herrens ord. 13 Nå samlet en stor mengde seg i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling. 14 De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem; de tok også bort alle røkelsesaltrene og kastet dem i bekken Kidron. 15 Så slaktet de påskelammene på den fjortende dagen i den andre måneden. Og prestene og levittene skammet seg, og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus. 16 De tok sine plasser ved sine poster i samsvar med Moses, Guds manns lov; prestene sprengte blodet mottatt fra levittenes hånd. 17 Siden det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, var levittene ansvarlige for å slakte påskelammene for alle som var urene, slik at de kunne hellige dem for Herren. 18 For et stort antall av folket, mange fra Efraim, Manasse, Issakar og Sebulon, hadde ikke renset seg, men de spiste påsken i strid med det som var skrevet. For Hiskia ba for dem og sa, "Måtte den gode Herren tilgi 19 enhver som setter sitt hjerte til å søke Gud, Herren, sine fedres Gud, selv om det ikke er i samsvar med helligdommens renselsesregler." 20 Så lyttet Herren til Hiskia og gjenopprettet folket. 21 Israels sønner som var til stede i Jerusalem feiret de usyrede brøds høytid i syv dager med stor glede, og levittene og prestene priste Herren dag etter dag med høye instrumenter for Herren. 22 Så talte Hiskia oppmuntrende til alle levittene som viste god innsikt i Herrens saker. Så de spiste i de fastsatte syv dagene, og ofret fredsoffer og takket Herren, sine fedres Gud. 23 Så bestemte hele forsamlingen seg for å feire høytiden i ytterligere syv dager, så de feiret de ekstra syv dagene med glede. 24 For Hiskia, kongen av Juda, hadde bidratt til forsamlingen med tusen okser og syv tusen sauer, og lederne hadde bidratt til forsamlingen med tusen okser og ti tusen sauer; og et stort antall prester helliget seg. 25 Hele Judas forsamling gledet seg, sammen med prestene, levittene, og alle som hadde kommet fra Israel, inkludert fremmede fra Israels land og de som bodde i Juda. 26 Så det var stor glede i Jerusalem, fordi en slik hendelse ikke hadde skjedd i Jerusalem siden Salomos, Davids sønn, Israels konges dager. 27 Da sto de levittiske prestene og velsignet folket; og deres stemme ble hørt, og deres bønn nådde Hans hellige bolig, til himmelen.