2. Krønikebok 30,15

¹³ Nå samlet en stor mengde seg i Jerusalem for å feire de usyrede brøds høytid i den andre måneden, en meget stor forsamling.

¹⁴ De reiste seg og fjernet altrene som var i Jerusalem; de tok også bort alle røkelsesaltrene og kastet dem i bekken Kidron.

Så slaktet de påskelammene på den fjortende dagen i den andre måneden. Og prestene og levittene skammet seg, og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus.

¹⁶ De tok sine plasser ved sine poster i samsvar med Moses, Guds manns lov; prestene sprengte blodet mottatt fra levittenes hånd.

¹⁷ Siden det var mange i forsamlingen som ikke hadde helliget seg, var levittene ansvarlige for å slakte påskelammene for alle som var urene, slik at de kunne hellige dem for Herren.

Her forteller Bibelen en historie om noen andre. Spør deg selv hva den kan si oss i dag. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.

Sammenlign

ÅB: Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene ble skamfulle og helliget seg og førte fram brennoffere til Herrens hus;
OTB: Så slaktet de påskelammene på den fjortende dagen i den andre måneden. Og prestene og levittene skammet seg, og helliget seg, og brakte brennoffer til Herrens hus.
B1930: Så slaktet de påskelammet på den fjortende dag i den annen måned, og prestene og levittene blev skamfulle og helliget sig og førte frem brennoffere til Herrens hus;

BSB: And on the fourteenth day of the second month they slaughtered the Passover lamb. The priests and Levites were ashamed, and they consecrated themselves and brought burnt offerings to the house of the LORD.
KJV: Then they killed the passover on the fourteenth day of the second month: and the priests and the Levites were ashamed, and sanctified themselves, and brought in the burnt offerings into the house of the LORD.
WEB: Then they killed the Passover on the fourteenth day of the second month. The priests and the Levites were ashamed, and sanctified themselves, and brought burnt offerings into the LORD’s house.
ASV: Then they killed the passover on the fourteenth [day] of the second month: and the priests and the Levites were ashamed, and sanctified themselves, and brought burnt-offerings into the house of Jehovah.
DARBY: And they slaughtered the passover on the fourteenth of the second month; and the priests and the Levites were ashamed, and hallowed themselves; and they brought the burnt-offerings into the house of Jehovah.
BLB: And they slaughtered the Passover on the fourteenth of the second month. And the priests and the Levites were ashamed, and they consecrated themselves and brought burnt offerings to the house of YHWH.

Studienotater (Tyndale)

Grunntekst og ordstudie

Kryssreferanser

2. Krønikebok 29,34
Men prestene var for få, slik at de ikke kunne flå alle brennofferne; derfor hjalp deres brødre levittene dem til arbeidet var fullført og til prestene hadde innviet seg. For levittene var mer samvittighetsfulle i å innvie seg enn prestene.
Les i sammenheng
Esekiel 43,10–11
“Og du, menneskesønn, beskriv tempelet for Israels hus, så de kan skamme seg over sine synder, og la dem måle planen.
Les i sammenheng
2. Mosebok 19,22
Selv prestene, som nærmer seg Herren, må rense seg, ellers vil Herren handle mot dem.”
Les i sammenheng
2. Krønikebok 30,24
For Hiskia, kongen av Juda, hadde bidratt til forsamlingen med tusen okser og syv tusen sauer, og lederne hadde bidratt til forsamlingen med tusen okser og ti tusen sauer; og et stort antall prester helliget seg.
Les i sammenheng
2. Krønikebok 5,11
Da prestene kom ut av det hellige stedet (for alle prestene som var til stede hadde helliget seg, uten hensyn til inndelinger),
Les i sammenheng
2. Krønikebok 31,18
og slektsregisteret over alle deres små barn, deres koner, deres sønner og deres døtre, for hele forsamlingen— for de hadde helliget seg trofast i hellighet.
Les i sammenheng
2. Krønikebok 29,15
De samlet sine brødre, innviet seg, og gikk inn for å rense Herrens hus, i henhold til kongens befaling ved Herrens ord.
Les i sammenheng
Esekiel 16,61–63
Da vil du huske dine veier og skamme deg når du mottar dine søstre, både de som er eldre enn deg og de som er yngre. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av min pakt med deg.
Les i sammenheng