1. Kongebok 17
1 Nå sa Elia fra Tisjbe, som var blant bosetterne i Gilead, til Ahab: "Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, skal det verken være dugg eller regn i disse årene, uten ved mitt ord." 2 Da kom et budskap fra Herren til ham, og sa: 3 "Dra herfra og dra østover, og skjul deg ved bekken Kerit, som er øst for Jordan. 4 Du skal drikke av bekken, og jeg har befalt ravnene å gi deg mat der." 5 Så han dro og handlet i samsvar med Herrens ord, for han dro og bodde ved bekken Kerit, som er øst for Jordan. 6 Ravnene brakte ham brød og kjøtt om morgenen, og brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken. 7 Etter en tid tørket bekken ut, fordi det ikke var regn i landet. 8 Da kom et budskap fra Herren til ham, og sa: 9 "Stå opp, dra til Sarepta, som hører til Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enke der å gi deg mat." 10 Så han sto opp og dro til Sarepta, og da han kom til byens inngang, se, en enke var der og samlet pinner. Og han ropte til henne og sa: "Vennligst gi meg litt vann i en kopp, så jeg kan drikke." 11 Mens hun gikk for å hente det, ropte han til henne og sa: "Vennligst gi meg et stykke brød i hånden din også." 12 Men hun sa: "Så sant Herren din Gud lever, jeg har ingen mat, bare en håndfull mel i bollen og litt olje i krukken. Og se, jeg samler noen pinner så jeg kan gå inn og tilberede det for meg og min sønn, så vi kan spise det og deretter dø." 13 Da sa Elia til henne: "Frykt ikke; gå, gjør som du har sagt. Men først lag en liten brødkake til meg av det, og bring den ut til meg, og deretter kan du lage en til deg selv og din sønn. 14 For dette er hva Herren, Israels Gud, sier: 'Bollen med mel skal ikke bli brukt opp, og krukken med olje skal ikke bli tom, inntil den dagen Herren gir regn på landets overflate.'" 15 Så hun gikk og gjorde som Elia hadde sagt, og hun og han og hennes husstand hadde mat i mange dager. 16 Bollen med mel ble ikke brukt opp, og krukken med olje ble ikke tom, akkurat som Herrens ord hadde talt gjennom Elia. 17 Nå skjedde det etter disse tingene at sønnen til kvinnen, husets frue, ble syk. Og hans sykdom var svært alvorlig, inntil det ikke var pust igjen i ham. 18 Så hun sa til Elia: "Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Du har kommet til meg for å bringe min skyld i erindring og for å sette min sønn i døden!" 19 Men han sa til henne: "Gi meg din sønn." Så tok han ham fra hennes armer og bar ham opp til rommet ovenpå hvor han bodde, og la ham på sin egen seng. 20 Og han ropte til Herren og sa: "Å Herre min Gud, har du også brakt tragedie over enken som jeg bor hos, ved å forårsake at hennes sønn dør?" 21 Så strakte han seg ut over gutten tre ganger, og ropte til Herren og sa: "Å Herre min Gud, la denne guttens liv vende tilbake til ham." 22 Og Herren hørte Elias røst, og guttens liv vendte tilbake til ham og han ble levende. 23 Elia tok gutten og brakte ham ned fra rommet ovenpå inn i huset, og ga ham til hans mor; og Elia sa: "Se, din sønn lever." 24 Da sa kvinnen til Elia: "Nå er jeg sikker på at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sant."