Salmene 69

¹ Frels meg, Gud,
For vannene har truet mitt liv.

¹ Save me, O God, for the waters are up to my neck.

² Jeg har sunket ned i dyp gjørme, og det er ingen fotfeste;
Jeg har kommet inn i dype vann, og flommen overvelder meg.

² I have sunk into the miry depths, where there is no footing; I have drifted into deep waters, where the flood engulfs me.

³ Jeg er utmattet av gråt; min strupe er tørr;
Mine øyne svikter mens jeg venter på min Gud.

³ I am weary from my crying; my throat is parched. My eyes fail, looking for my God.

⁴ De som hater meg uten grunn er flere enn hårene på mitt hode;
De som søker å ødelegge meg er mektige, de som motsetter seg meg med løgner;
Det jeg ikke stjal, må jeg nå gjenopprette.

⁴ Those who hate me without cause outnumber the hairs of my head; many are those who would destroy me— my enemies for no reason. Though I did not steal, I must repay.

⁵ Gud, Du er klar over min dårskap,
Og min skyld er ikke skjult for Deg.

⁵ You know my folly, O God, and my guilt is not hidden from You.

⁶ Måtte de som venter på Deg ikke bli gjort til skamme på grunn av meg, Herre Gud over hærskarene;
Måtte de som søker Deg ikke bli vanæret på grunn av meg, Israels Gud,

⁶ May those who hope in You not be ashamed through me, O Lord GOD of Hosts; may those who seek You not be dishonored through me, O God of Israel.

⁷ For Din skyld har jeg utholdt vanære;
Vanære har dekket mitt ansikt.

⁷ For I have endured scorn for Your sake, and shame has covered my face.

⁸ Jeg har blitt fremmedgjort fra mine brødre,
Og en fremmed for min mors sønner.

⁸ I have become a stranger to my brothers and a foreigner to my mother’s sons,

⁹ For iveren for Ditt hus har fortært meg,
Og fornærmelsene fra dem som fornærmer Deg har falt på meg.

⁹ because zeal for Your house has consumed me, and the insults of those who insult You have fallen on me.

¹⁰ Da jeg gråt og fastet,
Brakte det meg vanære.

¹⁰ I wept and fasted, but it brought me reproach.

¹¹ Da jeg bar sekkestrie som mitt plagg,
Ble jeg et ordtak for dem.

¹¹ I made sackcloth my clothing, and I was sport to them.

¹² De som sitter ved porten snakker om meg,
Og jeg er gjenstand for sanger av dem som er beruset.

¹² Those who sit at the gate mock me, and I am the song of drunkards.

¹³ Men for meg er min bønn til Deg, Herre, på et gunstig tidspunkt;
Gud, i overfloden av Din nåde,
Svar meg med Din frelsende sannhet.

¹³ But my prayer to You, O LORD, is for a time of favor. In Your abundant loving devotion, O God, answer me with Your sure salvation.

¹⁴ Fri meg fra gjørmen og la meg ikke synke;
Måtte jeg bli reddet fra dem som hater meg, og fra dypet av vannet.

¹⁴ Rescue me from the mire and do not let me sink; deliver me from my foes and out of the deep waters.

¹⁵ Måtte flomvannene ikke feie over meg
Heller ikke dypet sluke meg,
Heller ikke gropen lukke sin munn over meg.

¹⁵ Do not let the floods engulf me or the depths swallow me up; let not the Pit close its mouth over me.

¹⁶ Svar meg, Herre, for Din godhet er rikelig;
I Din store medfølelse, vend Deg mot meg,

¹⁶ Answer me, O LORD, for Your loving devotion is good; turn to me in keeping with Your great compassion.

¹⁷ Og skjul ikke Ditt ansikt for Din tjener,
For jeg er i nød; svar meg raskt.

¹⁷ Hide not Your face from Your servant, for I am in distress. Answer me quickly!

¹⁸ Kom nær til min sjel og forløs den;
Redd meg på grunn av mine fiender!

¹⁸ Draw near to my soul and redeem me; ransom me because of my foes.

¹⁹ Du kjenner min vanære, min skam og min vanære;
Alle mine motstandere er kjent for Deg.

¹⁹ You know my reproach, my shame and disgrace. All my adversaries are before You.

²⁰ Vanære har brutt mitt hjerte, og jeg er så svak.
Og jeg så etter medfølelse, men det var ingen,
Og etter trøstere, men jeg fant ingen.

²⁰ Insults have broken my heart, and I am in despair. I looked for sympathy, but there was none, for comforters, but I found no one.

²¹ De ga meg også bitter mat,
Og for min tørst tilbød de meg sur vin.

²¹ They poisoned my food with gall and gave me vinegar to quench my thirst.

²² Måtte deres bord foran dem bli en snare;
Og når de føler seg trygge, måtte det bli en felle.

²² May their table become a snare; may it be a retribution and a trap.

²³ Måtte deres øyne bli mørklagt så de ikke kan se,
Og få deres kropper til å skjelve kontinuerlig.

²³ May their eyes be darkened so they cannot see, and their backs be bent forever.

²⁴ Øs ut Din harme over dem,
Og måtte Din voldsomme vrede overmanne dem.

²⁴ Pour out Your wrath upon them, and let Your burning anger overtake them.

²⁵ Måtte deres leir bli forlatt;
Måtte det ikke være noen som bor i deres telt.

²⁵ May their place be deserted; let there be no one to dwell in their tents.

²⁶ For de har forfulgt den Du har slått,
Og de forteller om smerten til dem Du har såret.

²⁶ For they persecute the one You struck and recount the pain of those You wounded.

²⁷ Legg synd til deres synd,
Og måtte de ikke komme inn i Din rettferdighet.

²⁷ Add iniquity to their iniquity; let them not share in Your righteousness.

²⁸ Måtte de bli strøket ut av livets bok,
Og måtte de ikke bli oppført med de rettferdige.

²⁸ May they be blotted out of the Book of Life and not listed with the righteous.

²⁹ Men jeg er plaget og i smerte;
Måtte Din frelse, Gud, sette meg trygt på høyden.

²⁹ But I am in pain and distress; let Your salvation protect me, O God.

³⁰ Jeg vil ære Guds navn med en sang,
Og opphøye Ham med takksigelse.

³⁰ I will praise God’s name in song and exalt Him with thanksgiving.

³¹ Og det vil glede Herren mer enn en okse
Eller en okse med horn og klover.

³¹ And this will please the LORD more than an ox, more than a bull with horns and hooves.

³² De ydmyke har sett det og er glade;
Dere som søker Gud, la deres hjerter bli fornyet.

³² The humble will see and rejoice. You who seek God, let your hearts be revived!

³³ For Herren hører de trengende,
Og forakter ikke sine fanger.

³³ For the LORD listens to the needy and does not despise His captive people.

³⁴ La himmelen og jorden prise Ham,
Havene og alt som beveger seg i dem.

³⁴ Let heaven and earth praise Him, the seas and everything that moves in them.

³⁵ For Gud vil frelse Sion og gjenoppbygge byene i Juda,
Slik at de kan bo der og eie det.

³⁵ For God will save Zion and rebuild the cities of Judah, that they may dwell there and possess it.

³⁶ Etterkommerne av Hans tjenere vil arve det,
Og de som elsker Hans navn vil bo i det.

³⁶ The descendants of His servants will inherit it, and those who love His name will settle in it.