Sefanja 3

¹ Ve den opprørske og urene,
Den undertrykkende byen! ² Hun lyttet ikke til noen røst,
Hun tok ikke imot tilrettevisning.
Hun satte ikke sin lit til Herren,
Hun nærmet seg ikke sin Gud. ³ Hennes høvdinger er brølende løver,
Hennes dommere er ulver om kvelden;
De lar ingenting bli igjen til morgenen. ⁴ Hennes profeter er arrogante, bedragerske menn;
Hennes prester har vanhelliget helligdommen,
De har krenket loven. ⁵ Herren er rettferdig i hennes midte;
Han gjør ingen urett.
Hver morgen bringer Han sin rettferdighet fram i lyset;
Han svikter ikke.
Men den urettferdige kjenner ingen skam. ⁶ “Jeg har fjernet nasjoner;
Deres hjørnetårn står forlatt.
Jeg har ødelagt deres gater,
Uten at noen passerer forbi;
Deres byer ligger i ruiner,
Uten en person, uten en innbygger. ⁷ Jeg sa, ‘Du vil sikkert frykte Meg,
Du vil ta imot tilrettevisning.’
Så hennes bolig ikke vil bli ødelagt
I samsvar med alt Jeg har bestemt for henne.
I stedet var de ivrige etter å forderve alle sine gjerninger. ⁸ Derfor vent på Meg,” erklærer Herren,
“For den dagen da Jeg står opp som vitne.
Ja, Min beslutning er å samle nasjoner,
Å samle riker,
Å utøse over dem Min harme,
All Min brennende vrede;
For hele jorden skal fortæres
Av ilden fra Min nidkjærhet. ⁹ For da vil Jeg gi folkene
Ren tale,
Slik at alle kan påkalle Herrens navn,
For å tjene Ham sammen. ¹⁰ Fra bortenfor elvene i Kusj
Mine tilbedere, datteren av Mitt spredte folk,
Vil bringe Mine offergaver. ¹¹ På den dagen skal du ikke føle skam
På grunn av alle dine gjerninger
Ved hvilke du har gjort opprør mot Meg;
For da vil Jeg fjerne fra deg
De som feirer i stolthet,
Og du skal aldri mer være arrogant på Mitt hellige fjell. ¹² Men Jeg vil la bli igjen blant deg
Et ydmykt og lavmælt folk,
Og de skal finne tilflukt i Herrens navn. ¹³ Israels rest skal ikke gjøre urett
Eller tale løgn,
Og det skal ikke finnes en bedragersk tunge
I deres munn;
For de skal beite og legge seg ned
Uten at noen gjør dem redde.” ¹⁴ Syng av glede, datter av Sion!
Rop i triumf, Israel!
Fryd deg og juble av hele ditt hjerte,
Datter av Jerusalem! ¹⁵ Herren har løftet sine dommer mot deg,
Han har drevet bort dine fiender.
Israels konge, Herren, er i din midte;
Du skal ikke lenger frykte ulykke. ¹⁶ På den dagen skal det bli sagt til Jerusalem:
“Vær ikke redd, Sion;
La ikke dine hender bli svake. ¹⁷ Herren din Gud er i din midte,
En mektig kriger som frelser.
Han vil fryde seg over deg med glede,
Han vil være stille i sin kjærlighet,
Han vil juble over deg med frydefull sang. ¹⁸ Jeg vil samle dem som sørger over de fastsatte høytidene—
De kom fra deg, Sion;
Eksilets skam er en byrde for dem. ¹⁹ Se, Jeg vil handle på den tiden
Mot alle dine undertrykkere;
Jeg vil frelse de som er halte
Og samle de spredte,
Og Jeg vil forvandle deres skam til lovprisning og berømmelse
På hele jorden. ²⁰ På den tiden vil Jeg føre deg inn,
Selv på den tiden når Jeg samler deg sammen;
Ja, Jeg vil gjøre deg berømt og lovprist
Blant alle jordens folk,
Når Jeg gjenoppretter din lykke for dine øyne,”
Sier Herren.