Sefanja 2

¹ Samle dere, ja, kom sammen,
Du skamløse nasjon, ² Før dekretet er oppfylt—
Dagen farer forbi som agner—
Før Herrens brennende vrede kommer over dere,
Før Herrens vredes dag kommer over dere. ³ Søk Herren,
Alle dere ydmyke på jorden
Som har holdt Hans bud;
Søk rettferdighet, søk ydmykhet.
Kanskje vil dere forbli skjult
På Herrens vredes dag. ⁴ For Gaza skal bli forlatt,
Og Askalon skal bli en ødemark;
Asdod skal bli drevet ut ved middagstid,
Og Ekron skal bli rykket opp med roten. ⁵ Ve innbyggerne ved kysten,
Kretittenes folk!
Herrens ord er mot dere,
Kana’an, filisternes land;
Og jeg vil fjerne dere
Så det ikke blir noen innbygger igjen. ⁶ Således skal kysten bli til beiteland,
Med enger for hyrder og innhegninger for flokker. ⁷ Og kysten skal være
For resten av Judas hus,
De skal drive flokker der;
I husene i Askalon skal de legge seg om kvelden,
For Herren deres Gud skal ta seg av dem
Og gjenopprette deres formue. ⁸ “Jeg har hørt Moabs hån
Og ammonittenes hånende ord,
Med hvilke de har hånet Mitt folk
Og skrytt mot deres område. ⁹ Derfor, så sant jeg lever,” sier hærskarenes Herre,
Israels Gud,
“Moab skal sannelig bli som Sodoma,
Og ammonittene som Gomorra—
Et sted besatt av ugress og saltgruver,
Og en permanent ødemark.
Resten av Mitt folk skal plyndre dem,
Og resten av Mitt folk skal arve dem.” ¹⁰ Dette skal de få i gjengjeld for sin arroganse,
Fordi de har hånet og skrytt
Mot hærskarenes Herres folk. ¹¹ Herren skal være fryktinngytende for dem,
For Han skal redusere alle jordens guder;
Og alle nasjonenes kystland skal bøye seg for Ham,
Hver fra sitt eget sted. ¹² “Også dere, kusjitter,
Skal bli drept av Mitt sverd.” ¹³ Og Han skal strekke ut sin hånd mot nord
Og bringe Assyria ned,
Og Han skal gjøre Ninive til en ødemark,
Tørr som ørkenen. ¹⁴ Flokker skal legge seg midt i henne,
Alle dyr som går i flokker;
Både pelikanen og pinnsvinet
Skal tilbringe natten på toppen av hennes søyler;
Fugler skal synge i vinduet,
Ødeleggelse skal være på terskelen;
For Han har avdekket sedertreverket. ¹⁵ Dette er den selvsikre byen
Som bor trygt,
Som sier i sitt hjerte,
“Jeg er, og det er ingen ved siden av meg.”
Hvordan har hun blitt en ødemark,
Et hvilested for dyr!
Alle som går forbi henne skal plystre
Og vifte med hånden i forakt.