Jesaja 59
1 Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tungt til å høre. 2 Men deres misgjerninger har skilt mellom dere og deres Gud; deres synder har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører. 3 For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med misgjerning. Deres lepper har talt løgn, og deres tunge mumler ondskap. 4 Ingen roper på rettferdighet, og ingen fører sin sak ærlig. De stoler på tomme argumenter og taler falskhet; de unnfanger urett og føder ulykke. 5 De klekker ut giftslangeegg og vever edderkoppnett. Den som spiser av deres egg, dør, og fra et som knuses, bryter en slange ut. 6 Deres nett kan ikke bli til klær, og de kan ikke dekke seg med det de lager. Deres gjerninger er misgjerninger, og vold er i deres hender. 7 Deres føtter løper til det onde, og de er raske til å utøse uskyldig blod. Deres tanker er tanker om misgjerning; ødeleggelse og undergang er på deres veier. 8 De kjenner ikke fredens vei, og det er ingen rettferdighet på deres stier. De har gjort sine veier krokete; den som går på dem, finner ikke fred. 9 Derfor er rettferdighet langt fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi håper på lys, men se, det er mørke; på lysglans, men vi vandrer i skumring. 10 Vi famler langs veggen som blinde, vi famler som de uten øyne. Vi snubler ved middagstid som om det var skumring; blant de sterke er vi som døde. 11 Vi brummer alle som bjørner og stønner sørgelig som duer. Vi ser etter rettferdighet, men finner ingen; etter frelse, men den er langt fra oss. 12 For våre overtredelser er mange for ditt ansikt, og våre synder vitner mot oss. Våre misgjerninger er med oss, og vi erkjenner våre misgjerninger: 13 Opprør og fornektelse av Herren, å vende seg bort fra vår Gud, å tale undertrykkelse og opprør, å unnfange og uttale løgnaktige ord fra hjertet. 14 Rettferdighet er drevet tilbake, og rettferd står langt borte; sannhet har snublet på gaten, og rettskaffenhet kan ikke komme inn. 15 Sannhet er fraværende, og den som unngår det onde, blir et bytte. Herren så det, og det mishaget ham at det ikke var noen rettferdighet. 16 Han så at det ikke var noen, og undret seg over at det ikke var noen til å gripe inn; så hans egen arm brakte frelse til ham, og hans rettferdighet støttet ham. 17 Han tok på seg rettferdighet som en brynje, og en frelsens hjelm på sitt hode; han kledde seg i hevnens klær og svøpte seg i nidkjærhet som en kappe. 18 Etter deres gjerninger vil han gjengjelde: vrede til sine motstandere, gjengjeldelse til sine fiender; han vil gi øyene deres lønn. 19 Så folk skal frykte Herrens navn fra vest, og hans herlighet fra solens oppgang, for han vil komme som en strømmende elv drevet av Herrens åndedrag. 20 "En gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra sine synder," sier Herren. 21 "Og for meg er dette min pakt med dem," sier Herren: "Min Ånd, som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, heller ikke fra dine barns munn, heller ikke fra deres etterkommeres munn - fra nå av og til evig tid," sier Herren.