Jesaja 5
1 La meg synge for min elskede en sang om hans vingård: Min elskede hadde en vingård på en fruktbar høyde. 2 Han gravde den opp, renset den for steiner, og plantet den med de beste vinstokker. Han bygde et vakttårn midt i den og hogg ut en vinpresse også. Så ventet han på en avling av gode druer, men den produserte bare verdiløs frukt. 3 «Og nå, dere som bor i Jerusalem og folk av Juda, døm mellom meg og min vingård. 4 Hva mer kunne ha blitt gjort for min vingård enn jeg har gjort for den? Når jeg ventet gode druer, hvorfor ga den bare dårlige? 5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg skal gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne dens hekk, og den vil bli fortært; jeg vil bryte ned dens mur, og den vil bli trampet ned. 6 Jeg vil legge den øde; den vil verken bli beskåret eller dyrket, og torner og tistler vil vokse der. Jeg vil befale skyene å ikke regne på den.» 7 For Herrens Allmektiges vingård er Israels hus, og Judas folk er de vinstokker han gledet seg over. Han ventet rettferdighet, men så blodutgytelse; rettferdighet, men hørte skrik av nød. 8 Ve dem som legger hus til hus og føyer åker til åker, til det ikke er plass igjen og dere er alene i landet. 9 Herren Allmektige har erklært i mitt hørsel: «Mange hus skal bli øde, selv store og fine, uten beboere. 10 En ti mål stor vingård vil bare gi en bat med vin, og en homer med såkorn vil bare gi en efa med korn.» 11 Ve dem som står opp tidlig om morgenen for å jage etter sterk drikk, som sitter oppe sent om natten til de er oppglødd av vin. 12 Deres gjestebud er ledsaget av lyrer og harper, av tamburiner og fløyter, og av vin; men de har ingen aktelse for Herrens gjerninger, og de betrakter ikke hans henders verk. 13 Derfor skal mitt folk gå i eksil for sin mangel på forståelse; deres fornemme menn skal dø av sult, og mengden skal tørste av tørst. 14 Derfor har Sheol utvidet sin strupe og åpnet sin munn uten mål; inn i den skal deres fornemme menn og masser stige ned, med all deres festing og jubel. 15 Så skal folk bli ydmyket og alle bli gjort lave, de stoltes øyne skal bli ydmyket. 16 Men Herren Allmektige skal bli opphøyet ved sin rettferdighet, og den hellige Gud skal vise seg hellig ved sin rettferdighet. 17 Da skal lammene beite som i sin egen eng, og fremmede skal ete blant ruinene av de rike. 18 Ve dem som drar synd med løgnens snorer, og ondskap som med vognrep, 19 til dem som sier: «La Gud skynde seg, la ham fremskynde sitt verk så vi kan se det; la Israels Helliges plan nærme seg og skje, så vi kan vite det.» 20 Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som setter mørke for lys og lys for mørke, som setter bittert for søtt og søtt for bittert. 21 Ve dem som anser seg selv som vise og oppfatter seg selv som kloke. 22 Ve dem som er helter til å drikke vin og modige til å blande sterk drikk, 23 som frikjenner den skyldige for bestikkelser, og nekter rettferdighet til den uskyldige. 24 Derfor, som en ildtunge fortærer halm og tørt gress kollapser i flammene, slik skal deres røtter råtne og deres blomster blåse bort som støv; for de har forkastet Herrens Allmektiges lov og foraktet Israels Helliges ord. 25 Derfor brenner Herrens vrede mot hans folk; hans hånd er løftet og han slår dem ned. Fjellene skjelver, og deres lik ligger som avfall i gatene. Likevel, for alt dette, vender ikke hans vrede bort, hans hånd er fortsatt løftet. 26 Han løfter et banner for fjerne nasjoner og plystrer for dem ved jordens ender. Her kommer de, raskt og hurtig! 27 Ingen blant dem blir trette eller snubler, ingen slumrer eller sover; ikke et belte løsnes ved livet, og ingen sandalrem er brutt. 28 Deres piler er skarpe, alle deres buer er spent; deres hesters hover synes som flint, og deres vognhjul som en virvelvind. 29 Deres brøl er som en løvinne, de brøler som unge løver; de knurrer mens de griper sitt bytte og bærer det bort uten at noen redder. 30 På den dagen skal de brøle over det som havets brøl. Og hvis man ser på landet, er det bare mørke og nød; selv lyset er formørket av skyer.