Jesaja 6

¹ I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og opphøyd, og slepet av hans kappe fylte tempelet. ² Over ham sto serafer, hver av dem hadde seks vinger: med to dekket de ansiktene sine, med to dekket de føttene sine, og med to fløy de. ³ Og de ropte til hverandre og sa: "Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; hele jorden er full av hans herlighet." ⁴ Ved lyden av deres stemmer ristet tersklenes grunnvoller, og tempelet ble fylt med røyk. ⁵ Da sa jeg: "Ve meg, for jeg er fortapt! For jeg er en mann med urene lepper, og jeg bor blant et folk med urene lepper; for mine øyne har sett Kongen, hærskarenes Herre." ⁶ Da fløy en av serafene bort til meg med en glødende kull, som han hadde tatt med en tang fra alteret. ⁷ Han berørte min munn med den og sa: "Se, denne har berørt dine lepper; din skyld er tatt bort og din synd er sonet." ⁸ Da hørte jeg Herrens røst si: "Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss?" Og jeg sa: "Her er jeg. Send meg!" ⁹ Han sa: "Gå og si til dette folket: 'Dere skal høre og høre, men aldri forstå; dere skal se og se, men aldri oppfatte.' ¹⁰ Gjør hjertet til dette folket sløvt, gjør ørene tunge, og lukk øynene; så de ikke ser med øynene, hører med ørene, forstår med hjertet, og vender om og blir helbredet." ¹¹ Da spurte jeg: "Hvor lenge, Herre?" Og han svarte: "Inntil byene er lagt øde og uten innbyggere, husene er forlatt og markene er ødelagt og herjet, ¹² inntil Herren har fjernet folket langt bort, og landet er fullstendig øde. ¹³ Og selv om en tiendedel blir igjen i det, skal det igjen bli utsatt for brenning, som en terebinth eller en eik hvis stubb står igjen når den er felt. Den hellige sæd er dens stubb."