Jesaja 42
1 «Se, min tjener, som jeg har utvalgt; min elskede utvalgte, som min sjel har behag i. Jeg har lagt min Ånd på ham; han skal føre rett til folkene. 2 Han skal ikke rope eller heve sin røst, og hans røst skal ikke høres på gatene. 3 En knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slokke; han skal trofast føre rett fram. 4 Han skal ikke bli matt eller bli knust før han har satt rett på jorden; og kystlandene skal vente på hans lære.» 5 Så sier Gud Herren, som skapte himlene og spente dem ut, som bredte ut jorden og alt som kommer fra den, som gir åndedrett til folket på den og ånd til dem som vandrer på den: 6 «Jeg er Herren; jeg har kalt deg i rettferdighet, jeg vil holde deg ved hånden og vokte deg, og jeg vil sette deg til en pakt for folket, et lys for folkene, 7 for å gi de blinde syn, for å fri fanger fra fengsel, og dem som bor i mørket fra deres fangenskap. 8 Jeg er Herren; dette er mitt navn! Jeg vil ikke gi min ære til en annen, eller min pris til avguder. 9 Se, de tidligere ting har skjedd, og nye ting forkynner jeg; før de spirer fram, kunngjør jeg dem for dere.» 10 Syng en ny sang for Herren, hans pris fra jordens ender, dere som går ned til havet og alt som er i det, dere øyer og de som bor på dem. 11 La ørkenen og dens byer løfte sin røst, bosetningene der Kedar bor. La innbyggerne i Sela synge av glede; la dem rope fra fjelltoppene. 12 La dem gi Herren ære og proklamere hans pris på kystlandene. 13 Herren skal gå ut som en kriger; han skal vekke sin iver som en mann av krig. Med et rop skal han heve kampropet og seire over sine fiender. 14 «Jeg har vært stille lenge; jeg har vært taus og holdt meg tilbake. Nå, som en kvinne i fødsel, vil jeg stønne, jeg vil både gispe og puste tungt. 15 Jeg vil legge fjell og hauger øde og visne all deres vegetasjon; jeg vil gjøre elver til kystland og tørke ut dammene. 16 Jeg vil lede de blinde på veier de ikke kjenner, langs ukjente stier vil jeg føre dem. Jeg vil gjøre mørket til lys foran dem og gjøre de røffe stedene glatte. Dette er de tingene jeg vil gjøre, og jeg vil ikke forlate dem. 17 De skal bli vendt tilbake og fullstendig til skamme, de som stoler på avguder, som sier til støpte bilder: ‘Dere er våre guder.’ 18 Hør, dere døve; se, dere blinde, og se! 19 Hvem er blind, om ikke min tjener, eller så døv som min budbringer som jeg sender? Hvem er så blind som den som er i pakt med meg, eller så blind som Herrens tjener? 20 Du har sett mange ting, men du husker dem ikke; dine ører er åpne, men ingen lytter. 21 Herren var fornøyd, for sin rettferdighets skyld, å gjøre sin lov stor og herlig. 22 Men dette er et folk plyndret og herjet; alle er fanget i groper eller skjult bort i fengsler. De har blitt plyndret, uten noen til å redde dem; de har blitt gjort til bytte, uten noen til å si: «Send dem tilbake.» 23 Hvem blant dere vil høre dette? Hvem vil være oppmerksom og lytte for framtiden? 24 Hvem ga Jakob opp til plyndring, og Israel til røverne? Var det ikke Herren, mot hvem vi har syndet? For de ville ikke følge hans veier, og de adlød ikke hans lov. 25 Så han utøste over dem sin brennende vrede og krigens vold; det omsluttet dem i flammer, men de forsto det ikke; det fortærte dem, men de brydde seg ikke.