Habakkuk 3

¹ Bønnen om forbønn av profeten Habakkuk, satt til Shigionoth. ² Herre, jeg har hørt om Din ry, og jeg er i ærefrykt for Dine gjerninger, Herre.
Gjenoppliv dem i vår tid,
i våre dager gjør dem kjent;
i Din vrede husk barmhjertighet. ³ Gud kom fra Teman,
og Den Hellige fra Paran-fjellet. Sela
Hans herlighet dekket himlene,
og Hans pris fylte jorden. ⁴ Hans stråleglans var som sollyset;
stråler blinket fra Hans hånd,
der Hans kraft var skjult. ⁵ Plage gikk foran Ham,
og pest fulgte Hans skritt. ⁶ Han sto, og jorden ristet;
Han så, og nasjonene skalv.
De evige fjell ble knust,
de eldgamle høyder sank sammen.
Hans stier er evige. ⁷ Jeg så teltene til Kusjan i nød,
og teltgardinene til Midjan skalv. ⁸ Var Herren sint på elvene?
Var Din vrede mot bekkene?
Raste Du mot havet
da Du red på Dine hester
og Dine frelsesvogner? ⁹ Du avdekket Din bue,
og kalte på mange piler.
Sela Du kløvde jorden med elver. ¹⁰ Fjellene så Deg og vred seg;
vannstrømmer feide forbi.
Dypet hevet sin røst,
og løftet sine bølger høyt. ¹¹ Sol og måne sto stille på sine steder
ved lyset av Dine flygende piler,
ved glansen av Ditt blinkende spyd. ¹² I vrede marsjerte Du gjennom jorden;
i sinne tresket Du nasjonene. ¹³ Du gikk ut for å frelse Ditt folk,
for å frelse Din salvede.
Du knuste hodet til ondskapens hus,
la ham bar fra fot til nakke. Sela ¹⁴ Med hans eget spyd gjennomboret Du
hodet til hans krigere.
De stormet ut for å spre oss,
hoverende som om de skulle sluke de undertrykte i hemmelighet. ¹⁵ Du red over havet med Dine hester,
og rørte opp de mektige vannene. ¹⁶ Jeg hørte, og mitt hjerte banket;
mine lepper skalv ved lyden.
Forråtnelse krøp inn i mine bein,
og mine ben skalv.
Likevel vil jeg vente stille på nødens dag
som skal komme over folket som invaderer oss. ¹⁷ Selv om fikentreet ikke blomstrer,
og det ikke er druer på vintreet;
selv om olivenavlingen svikter,
og markene ikke gir mat;
selv om flokken forsvinner fra innhegningen,
og det ikke er storfe i fjøsene, ¹⁸ likevel vil jeg finne glede i Herren,
jeg vil fryde meg i Gud min Frelser. ¹⁹ Den Suverene Herre er min styrke;
Han gjør mine føtter som hjortens føtter,
og gjør meg i stand til å gå på høydene.
For korlederen, på mine strengeinstrumenter.