Apostlenes gjerninger 25

¹ Noen dager etter at han var kommet til provinsen, dro Festus opp til Jerusalem fra Cæsarea. ² Overprestene og jødenes ledere kom til ham med anklager mot Paulus, og de ba Festus. ³ De ba om en tjeneste mot Paulus, at han skulle bli ført til Jerusalem, mens de planla et bakhold for å drepe ham på veien. ⁴ Festus svarte at Paulus ble holdt i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit. ⁵ Han sa: “La de innflytelsesrike menn blant dere komme med meg, og hvis det er noe galt med mannen, la dem anklage ham der.” ⁶ Etter å ha tilbrakt åtte eller ti dager med dem, dro Festus ned til Cæsarea. Neste dag satte han seg på tribunalen og beordret at Paulus skulle føres fram for ham. ⁷ Da Paulus kom, sto jødene som hadde kommet ned fra Jerusalem rundt ham og fremførte mange alvorlige anklager som de ikke kunne bevise. ⁸ Paulus forsvarte seg og sa: “Jeg har ikke gjort noe galt mot den jødiske loven, tempelet eller keiseren.” ⁹ Festus, som ønsket å gjøre jødene en tjeneste, spurte Paulus: “Er du villig til å dra opp til Jerusalem og stå for retten der på disse anklagene foran meg?” ¹⁰ Paulus svarte: “Jeg står foran keiserens tribunal, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du vet veldig godt. ¹¹ Hvis jeg er skyldig og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø; men hvis anklagene mot meg ikke er sanne, har ingen rett til å overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!” ¹² Etter å ha rådført seg med sitt råd, erklærte Festus: “Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.” ¹³ Flere dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å vise Festus sin respekt. ¹⁴ Siden de tilbrakte mange dager der, diskuterte Festus Paulus’ sak med kongen og sa: “Det er en mann som ble etterlatt som fange av Feliks. ¹⁵ Da jeg var i Jerusalem, kom overprestene og de eldste blant jødene med anklager mot ham og ba om en domfellelse. ¹⁶ Jeg sa til dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen før de har møtt sine anklagere og har hatt muligheten til å forsvare seg mot anklagene. ¹⁷ Da de kom hit med meg, nølte jeg ikke, men innkalte retten neste dag og beordret mannen ført inn. ¹⁸ Da hans anklagere sto opp, anklaget de ham ikke for noen av de forbrytelsene jeg hadde forventet. ¹⁹ Snarere hadde de noen punkter av uenighet med ham om deres egne tro og om Jesus, som var død og som Paulus hevdet var i live. ²⁰ Siden jeg var i villrede om hvordan jeg skulle undersøke slike saker, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og stå for retten der. ²¹ Men da Paulus anket for å bli holdt for keiserens avgjørelse, beordret jeg ham holdt i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.” ²² Agrippa sa til Festus: “Jeg vil gjerne høre mannen selv.” Festus svarte: “I morgen skal du høre ham.” ²³ Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i audiensrommet sammen med de høytstående militæroffiserene og de fremtredende mennene i byen. På Festus’ befaling ble Paulus ført inn. ²⁴ Festus sa: “Kong Agrippa, og alle som er til stede med oss, dere ser denne mannen som hele det jødiske samfunnet har anket til meg, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde leve lenger. ²⁵ Jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, men siden han anket til keiseren, bestemte jeg meg for å sende ham til Roma. ²⁶ Men jeg har ingenting bestemt å skrive til Hans Majestet om ham. Derfor har jeg brakt ham fram for dere alle, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at jeg etter denne undersøkelsen kan ha noe å skrive. ²⁷ For det synes meg urimelig å sende en fange til Roma uten å spesifisere anklagene mot ham.”