5. Mosebok 33,6
4 Moses ga oss loven, en eiendom for Jakobs forsamling.
5 Han var konge i Jeshurun da folkets ledere samlet seg, Israels stammer sammen.
“La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans folk være få.”
7 Og dette er hva han sa om Juda: “Hør, Herre, Judas røst, og før ham til hans folk. Med sine egne hender kjemper han for dem, og måtte du være en hjelp mot hans motstandere.”
8 Om Levi sa han: “La dine Tummim og Urim tilhøre din trofaste tjener, som du prøvde ved Massa og som du kjempet med ved Meribas vann.
Dette ble sagt til Israel i en bestemt tid, så det er lurt å lese det sammen med teksten rundt. Les gjerne versene rundt også, for sammenhengen gir ofte mer enn ett vers alene.
Sammenlign
- ÅB
- Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
- OTB
- “La Ruben leve og ikke dø, og la ikke hans folk være få.”
- B1930
- Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
- BSB
- Let Reuben live and not die, nor his men be few.”
- KJV
- Let Reuben live, and not die; and let not his men be few.
- WEB
- “Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.”
- ASV
- Let Reuben live, and not die; Nor let his men be few.
- DARBY
- Let Reuben live, and not die; And let his men be few.
- BLB
- Let Reuben live and not die, and let his men be numerable.”
Studienotater (Tyndale)
Grunntekst og ordstudie
Kryssreferanser
1. Mosebok 49,8
«Juda, dine brødre skal ære deg; din hånd skal være på dine fienders nakke; din fars sønner skal bøye seg for deg.
Les i sammenheng4. Mosebok 32,31–32
Gads og Rubens sønner svarte, "Som Herren har talt til dine tjenere, slik vil vi gjøre.
Les i sammenhengJosva 22,1–9
Da kalte Josva sammen rubenittene, gadittene og halve Manasses stamme,
Les i sammenheng1. Mosebok 49,3–4
«Ruben, du er min førstefødte, min styrke og begynnelsen på min kraft, fremragende i verdighet og makt.
Les i sammenheng