Salmene 10

¹ Hvorfor synes Du å være fjern, Herre?
Hvorfor skjuler Du Deg i tider med nød? ² I sin arroganse forfølger de onde ivrig de trengende;
La dem bli fanget i de planene de har lagt. ³ For den onde skryter av sitt hjertes begjær,
Og den grådige forbanner og viser forakt for Herren. ⁴ Den onde, i sin stolthet, søker ikke Ham.
Det er ikke rom for Gud i alle hans planer. ⁵ Hans veier lykkes til enhver tid;
Likevel er Dine dommer utenfor hans rekkevidde;
Når det gjelder alle hans fiender, håner han dem. ⁶ Han sier til seg selv, “Jeg skal ikke bli rystet;
Gjennom alle generasjoner skal jeg ikke møte motgang.” ⁷ Hans munn er full av forbannelser, svik og undertrykkelse;
Under hans tunge er ondskap og urettferdighet. ⁸ Han venter i bakhold i landsbyene;
Han dreper de uskyldige på skjulte steder;
Hans øyne ser hemmelig etter de uheldige. ⁹ Han ligger i bakhold som en løve i sitt hi;
Han venter på å gripe de trengende;
Han griper de trengende når han trekker dem inn i sitt nett. ¹⁰ Han kryper sammen, han bøyer seg ned,
Og de uheldige faller ved hans sterke. ¹¹ Han sier til seg selv, “Gud har oversett;
Han har skjult sitt ansikt; Han vil aldri legge merke til.” ¹² Reis Deg, Herre; Gud, løft Din hånd.
Ikke overse de ydmyke. ¹³ Hvorfor har den onde vist forakt for Gud?
Han har sagt til seg selv, “Du vil ikke holde meg til ansvar.” ¹⁴ Du har sett det, for Du har merket skade og provokasjon for å ta det i Din hånd.
Den uheldige betror seg til Deg;
Du har vært den farløses hjelper. ¹⁵ Bryt makten til den onde og ugjerningsmannen,
Søk ut hans ondskap til ingen gjenstår. ¹⁶ Herren regjerer som Konge for evig og alltid;
Nasjoner har forsvunnet fra Hans land. ¹⁷ Herre, Du har hørt de ydmykes lengsel;
Du vil styrke deres hjerte, Du vil bøye Ditt øre, ¹⁸ For å støtte den farløse og den undertrykte,
Slik at menneskeheten, som er av jorden, ikke lenger vil forårsake frykt.